Mange med Asperger syndrom synes berøring er vanskelig. Jeg synes ikke det er så vanskelig å bli holdt fast av et annet menneske, selv om jeg mister kroppen jeg ikke engang selv har kontroll over da, fordi jeg har blitt så vant til det. Noen ganger vender vi mennesker oss til det uutholdelige. Det gjelder også oss med Asperger syndrom.
Hudkontakt derimot, er grusomt. Ja du leste riktig: GRUSOMT. Skal jeg stave det langsomt, tydelig og klart? G – R – U, nei, forresten, du trenger ikke klartekst som meg. Det holder at jeg stritter i mot eller skriker ikke hold på huden min! Årsaken er du ikke så interessert i, og det kan godt hende du gir blanke og holder der du vil uansett. Men les dette; gi meg en sjanse til å forklare. Gi meg rom i et hus. La oss kalle det soverommet og la det være høyt under taket.
Jeg har fra jeg var liten ikke klart å sove uten klær. Det holder ikke med nattkjole! Bena kan ikke treffe hverandre. Da må jeg legge dyna i mellom bena. Jeg var den lille vakre jenta som fikk nattkjoler, men brukte bukse under. Det var ingen som sa noe, for jeg sa ikke noe og de antok nok bare at jeg frøs.
De siste varme dagene vi har hatt her på Østlandet, har jeg prøvd meg på pysjbukse og t-skjorte. Men da treffer armene hverandre og jeg får ikke sove. Jeg blir liggende våken time etter time. Jeg prøver å fortelle meg selv at dette er verken ekkelt eller farlig. Men det er det! Jeg mister søvnen min og mennesker trenger søvn.
Jeg mister meg selv om du stryker meg over kinnet. Jeg vet ikke hvordan jeg skal reagere skjønner du. Du gjør det jo av omsorg. Men var det MITT kinn? Jeg sliter med å vite hva som er ditt og hva som er mitt når hudene treffer hverandres. Da blir jeg litt din og du antar kanskje at det er gjensidig. Jeg kan aldri tenke meg at jeg eier noe av din kropp. Det ville være en skremmende tanke. Jeg har mer enn nok med å holde orden på min egen kropp! Jeg er ikke så god på koordinasjon.
Jeg beklager at jeg er så kompleks. Jeg kan gi deg en klem når du skal gå (da vet jeg at det er tid for det), men jeg kan ikke bli holdt i armen når jeg har på t-skjorte. Derfor, t-skjorta er lagt bort. Jeg elsket teksten på den ene, så den skal brukes, men med genser under. Det står: «Stol på meg. Eg veit ikkje kva eg gjer.» på t-skjorta. Den er nydelig å sove i, jeg må bare ha en langermet under.
Nå skal jeg be deg om noe. Når du tar i meg, rør bare hendene, eller ansiktet i en klem. Treff aldri huden andre steder på kroppen. Det skraper og du er varm, klam eller kald og jeg kjenner mine egne knokler skjære i meg. Det er som om du trykker de inn i meg. Vil du gi meg en t-skjorte, kjøp en med lange ermer eller en tynn til å ha under samtidig. Hold utenpå klærne mine om du må holde meg. Og viktigst av alt: Hold ut. (Stol på meg. Eg veit ikkje kva eg gjer.)
aspergerinformator.com 
Oi,oi – du har det ikke lett, Helene! Men så har de det ikke lett, de som skal omgås deg, heller! For mange er det en naturlig og bare velment ting å ta på folk eller gi en klem, – stryke på kinnet eller på armen. Slikt vi gjør fordi det faller helt naturlig, – slikt vi gjør uten å tenke på det. Og da må det jo oppleves som et sjokk, når du ikke klarer å «være med», når det som er en hyggelig gest oppfattes nærmest som et overgrep.
Det er så vanskelig å forestille seg din manglende følelse av «hvor kroppen din slutter», men en begynnende forståelse holder på å sige sakte inn…. Så du må nok bare fortsette å forklare!
LikerLikt av 1 person
Tusen takk for tilbakemelding. Jeg har det vanskelig, men jeg prøver å forklare. Da er det litt enklere å skjønne. Og du viser meg at det er verdt å skrive! Takk for at du er til.
LikerLikt av 1 person
Jeg sliter med mye av det samme. Før så lurte jeg på om det var noe i veien med meg for ingen andre virket som om de hadde det sånn. Men så er det bare aspergers. Da ble jeg plutselig en helt vanlig person likevel. Men det kan være vanskelig for omverdenen å forstå.
Eldstegutten min liker å bli tatt på, men bare når han liker det. Vi har en avtale om at jeg skal prøve. Hvis han ikke klarer det da bryter jeg kontakten helt. Det å finne grensene mine og hans er så innmari vanskelig for noen ganger opplever jeg meg selv som grenseløs. Men jeg liker å holde rundt mannen min. Det er deilig det å bare holde hardt rundt ham.
LikerLikt av 1 person
det høres fint ut å ha en å holde hardt rundt!
LikerLikt av 1 person