Mange vanlige mennesker med vanlige liv, opplever noen av de samme problemene som meg. Men det er én forskjell: Jeg er hindret i å leve som andre mennesker. Det er det som er avgjørende for om man får en diagnose eller ikke, om problemene er så store at man faktisk ikke kan leve normalt. Asperger syndrom handler ikke om at livet bare er litt slitsomt eller vanskelig. Det handler om at man ikke klarer det!
Jeg kan ikke gå til butikken for å handle inn det jeg trenger for å leve. Da ville jeg kastet meg foran trikken på veien, fordi lydene og tankene hadde forstyrret meg sånn i min bevegelse mot butikken. Jeg ville blitt overbelastet og søkt mot døden. Så vondt er det å leve ute i samfunnet.
Jeg kan ikke sitte i stua hjemme hos noen, for jeg kan ikke føre en samtale over lengre tid. Jeg kan heller ikke forholde meg til at de har ting i stua si som kan knuses og gå i stykker. Jeg kan finne på å ødelegge dem, og bare tanken tar fokuset vekk fra en samtale. Vi kan ikke lenger snakke sammen.
Jeg kan ikke ha barn, for jeg klarer ikke å ta vare på meg selv. Selv ikke basale behov som å ta en dusj, er lett for meg. Det er ikke litt vanskelig eller slitsomt, det er altoppslukende. Det tar energien min for en hel dag. Hvordan skulle jeg kunne vasket barnet og fulgt det i barnehagen? Og hva med håret, måtte jeg gredd det hver dag?
Jeg kan ikke forholde meg til plutselige forsinkelser, at andre mennesker dukker opp på feil tidspunkt. Det handler ikke om at jeg er pliktoppfyllende, men totalt avhengig av rutiner og forutsigbarhet.
Jeg kan ikke pusse tennene mine fordi det gir meg et ubehag av lyder og følelser. Jeg kan ikke forholde meg til kroppen min eller lukten av den. Derfor har jeg ikke parfyme eller andre ting som gir den lukt. Jeg går naturell.
Mens jeg jobbet med dette innlegget, ble det publisert. Det veltet meg og jeg ble så stresset at jeg ikke klarte å bytte fokus fra armen min. Jeg bruker armen min som målestokk på om jeg har gått opp i vekt. Og det har jeg nå! trodde jeg. Men anoreksien bedro. Det var ikke sant.
Slike følelser av å ikke vite hvor kroppen er, forvirrer meg fryktelig. Jeg kan snakke om en angstklump som bare vokser. Jeg kunne ikke jobbet i arbeidslivet med den inni meg. Jeg kunne for eksempel ikke ekspedert i en butikk og behandlet en kunde. Jeg ville klappet til han/hun i ansiktet.
Jeg slår, sparker og biter. Det passer ikke inn i et voksensamfunn, spesielt ikke på en arbeidsplass. Tenk om jeg tok en bit av deg når du skulle handle melk, brød og bananer på Rema!
En nevrotypisk funksjonsnedsetting er så mye mer enn bare synes livet er litt tungt. Ikke se så lett på den, selv om den er et usynlig handicap. Har jeg åpnet øynene dine?
aspergerinformator.com 
Jeg føler med deg i din ulevelige hverdag! Det er ikke lett å finne ut hvilken ord jeg skal skrive for du vil antagelig (uansett) hvilke jeg bruker, vende dem mot deg selv. Eller mot meg, som forstår så lite. Jeg blir forvirret hver dag når jeg leser det du skriver. Ikke rart at du er forvirret, som tross alt sitter med diagnosen.
Det smerter meg at du er så ‘hardt’ angrepet. Jeg lurer alltid på om tilleggsdiagnoser hos deg er sterkere enn Asbergerdiagnosen?
Lurer på om jeg skulle latt vær å spørre, din hverdag er tilsynelatende vanskelig nok som den er? Eller var det ok at jeg spurte?
Vær viss på at det er ekte når jeg ønsker deg en bedre framtid enn den du har i dag.
LikerLikt av 1 person
Helt i orden at du spør. Jeg tror aspergerdiagnosen ligger i bunnen, men har gjort at de andre tingene jeg sliter med har blitt så fremtredende hos meg. Var det forståelig?
LikerLiker
Mange ganger er det tungt og trist å lese denne bloggen din, – men jeg tenker alltid at når DU orker å skrive om alle dine problemer, så skal jeg jammen følge med. Og som nevnt før, jeg lærer noe hele tida! Og du hjelper andre aspergere til å sette ord på sine opplevelser. Godt gjort, det, Helene!
LikerLikt av 1 person
Tusen takk. Denne meldingen betydde ekstra mye i dag. Det har vært en tung dag og jeg føler meg ikke mye verdt. Jeg er glad du ser verdi i at jeg skriver. Takk for at du holder ut å lese!
LikerLiker
Tusentakk for at du deler med oss!!
LikerLikt av 1 person
Takk for at du er en av leserne mine.
LikerLiker
Takk for tankevekkende og opplysende innlegg!
LikerLiker
Igjen, utrolig lærerikt, takk for at du deler 🙂 Håper du har noen fine dager i sommer.
LikerLiker
Jeg lærer litt av deg hver dag. Det er så bra at du skriver! Tusen takk!
LikerLikt av 1 person
Jeg leser og lærer noe av deg hele tiden.
Jeg spør fordi jeg ønsker å vite. Om du spontant (jeg oppfatter det som spontant og uten forvarsel) slår i veggen mens du prater med meg. Er det da sannsynlig fordi du er frustrert eller ikke får til å uttrykke deg eller er det grunnløst? Har du en årsak inni deg som du ikke får forklart ut til meg? Eller er det sånn at du ikke merker deg at du slår i veggen? Dette er jo selvfølgelig en oppdiktet situasjon, men jeg spør i forhold til en generell asbergers og jeg føler jeg lærer så mye av deg og jeg tør spørre deg. Mest fordi vi ikke kjenner hverandre.
Føler du behovet for mennesker rundt deg eller er føler du deg best alene?
LikerLiker
Hei. Jeg har alltid mennesker rundt meg, men behovet er der både med og uten dem (om jeg tenker tilbake til jeg ikke hadde fastvakt). Å slå, kommer ofte spontant. Det begynner som en liten angstklump som vokser seg stor. Den er bare følelser inni meg, men om jeg slår i veggen (eller velter en kaffekopp, skader meg, sparker noen i ansiktet) blir angsten til noe konkret jeg kan forholde meg til, nesten ta og føle på. Jeg har ofte ikke ordene tilgjengelige da, og handlingen kommer som en refleks, som når du tar på en varm kokeplate. Men du trekker til deg hånda, mens jeg i stedet lar meg eller andre (gjerne ting) komme til skade.
LikerLiker
Takk.<3
LikerLikt av 1 person
Det som du gjør når du får angst kan jeg sammenligne med meg når jeg har hodet under vann i svømmehallen i ett sekund. Da får jeg med en gang pusteproblemer og gjør alt jeg kan for å få hodet opp av vannet. Holdt på å drukne når jeg var liten.
Og det med at lukt og sanser er sterkere betyr for meg at jeg har feber eller noe sånt. Ikke like ille for meg.
LikerLikt av 2 personer
Takk, takk og takk igjen for at du deler. Må ærlig innrømme, selv om det er tungt, at jeg sliter med en del av det du skriver om i dette innlegget. Jeg kjenner at jeg bruker utrolig mye krefter, bare på å «være». På å gjøre ting som for andre er helt naturlig og selvsagt, eller på å hindre meg i å gjøre ting som er helt absurd. For meg er en av de tingene å gå over en bro! Jeg tør ikke gå over en bro alene, fordi tanken i hodet om å kaste seg utfor broen blir så altoppslukende at jeg er redd jeg ikke skal klare å stå imot…
Håper du nå skjønner at ja, jeg forstår litt hvordan du har det. Og selv om hverdagen din er utrolig tøff og hard og har vært det lenge, så håper jeg dagen kommer da du klarer å ha det litt bedre med deg selv.
LikerLiker
Spennende å lese bloggen din!
Nevøen min har aspberger, han er begynner på ungdomsskolen nå til høsten så foreløpig har ikke aspbergeren merktes så veldig på han annet en at han har problemer med endringer hvis ting ikke blir som planlagt og når han var mindre så var han I periodiser veldig opphengt I spesielle tema. Når han var 3-4 så var det kongefamilien og spesielt kongen han var opptatt. Og nå er det Lego animasjonsfilmer som er det store. 😉
Ham var heldig og fikk diagnosen tidlig så han har hadde spes.ped oppfølging helt fra barnehagen så det blir spennende å se hvordan det blir på ungdomsskolen. Ungdomskolen er jo et helvete når man ikke har tilleggsproblemer liksom.
Gleder meg til å følge bloggen din videre.
Klem ❤
LikerLikt av 1 person
Hei
Spennende å lese bloggen din. Nevøen min har og aspberger av den typen som tipper mot autisme.
Han begynner på ungdomsskolen nå til høsten og så langt har han klart seg bra, han fikk diagnosen tidlig og har har spes.ped oppfølging siden barnehagen. Men ungdomsskolen er jo et helvete selv om man ikke har noen tilleggsproblemer.
Gleder meg til å følge bloggen din videre.
Klem ❤
LikerLiker
Hei! Takk skal du ha! Asperger er en tilstand innen autismespekteret. Ønsker nevøen din masse lykke til! Hos meg er det dukker og foto, skriving og reklamelesing som er viktig. Det er tilbud på blåbær på coop.
LikerLikt av 1 person