Jeg våkner. Bevegelse på alle fire. Jeg er i orden. Jeg står opp, tar tisseturen (riktignok på badet) og spiser frokost. Så sover jeg, som en annen hund, mens du er på jobben.
Det går i den samme maten hver dag. Det er mye tørrfór (les: havregryn bløtet med vann). Jeg tygger meg igjennom og rekker knapt å svelge før det er tomt. Det er minimal kost, maks losji.
Jeg gjør alt, inkludert å spise, på kommando. Riktig, akkurat som en tjenestehund. Voff! svarer jeg. Så blir jeg helt stille, slik man vil hunden skal være, spesielt om den har et oppdrag med unntak av å være los på jakt. Politihunder skal ikke stå å bjeffe. Heller ikke terapi-hunder eller service-hunder, og for all del ikke førerhunder.
Jeg ser meg blind på ordene mine. Har jeg forklart det tydelig nok nå? Hunder kan jo ikke skrive eller snakke med ord. Jeg må være stille. Du trenger stillheten min som så lydig du vil ha meg. Ta imot meg med åpne armer og klapp meg på hodet og si «flink» eller «bra». Jeg har fått en god, omsorgsfull oppdragelse. Jeg er takknemlig for deg!
Du stryker meg over ryggen. Blir det for mye, trekker jeg meg bare tilbake og legger meg som en ball i sengen min eller buret mitt. Jeg drømmer om grønne enger og du kaster en liten ball jeg kan løpe ustanselig etter.
Jeg blir aldri lei av den samme leken eller aktiviteten. Du kaster ball på nytt. Det er helt greit. Jeg er i orden.
aspergerinformator.com 
Jeg kjenner meg litt plagsomt igjen i det du skriver, rent bortsett fra at her i gården må jeg nok bestemme meg selv for når jeg skal spise, når jeg skal sove, og hva jeg skal fylle dagen min med. I dag, etter tisseturen, spise har jeg ikke gjort ennå, enda nå er det langt på dag, går tankene mine til valget i går, og hvorfor valgdeltakelsen var så lav. Jeg har sovet meg gjennom meste av dagen i dag. Så nå må jeg nok snart få i meg litt mat.
Selv fikk jeg benyttet stemmeretten min, men jeg tror mange protesterte ved å ikke velge, eller å ikke vite hva man skulle velge. Politikerforakten sitter løst blant folk flest, det er så absolutt mitt inntrykk, ut i fra alle jeg selv har snakket med i min nærmeste omkrets. Få er de som tror at poltikerne i hvertfall er for folk flest, ihvertfall, slik jeg har oppfattet det.
LikerLikt av 1 person
Jeg skjønner godt det kan være vanskelig å finne ut hva man skal gjøre. Dere har jo så mange valg! Og så føles de likevel så umulige. Jeg håper du får hvilt og spist og kanskje gjort noe hyggelig i mellom der. Voff! Jeg logrer med halen.
LikerLikt av 1 person
I morgen kommer assistenten min hit, så da lager hun gjerne til litt mat til meg, og hvis jeg føler meg bra nok til det, så kan det hende vi tar en tur ut, hvis ikke blir vi hjemme, hun steller litt rundt meg, og vi ser litt på tv, snakker sammen og har det i grunnen ikke så aller verst. Jeg fikk klippet håret mitt i går, samtidig som jeg benyttet meg av stemmeretten min. Så slik sett lever jeg kanskje ikke sånt et hundeliv allikevel. 🙂
LikerLiker
🙂
LikerLikt av 1 person
Jeg liker metaforer. Det gjør det enklere å forstå for folk som ikke har personlig erfaring. Jeg har ikke personlig erfaring med asperger syndrom, og derfor er slike innlegg nyttig!
LikerLikt av 2 personer
takk!
LikerLikt av 1 person