asperger syndrom

Å skrive seg forstått

Textrovert
A person who feels more comfortable talking over text than face to face.

Jeg fant dette sitatet i internettjungelen. Jeg syns det passer godt på hvordan Asperger-hodet mitt fungerer. Jeg kan snakke flytende, det er ikke det, men det hender det stokker seg. Jeg kan til og med stamme da.

Når jeg skriver, får jeg sagt mye mer. Ja, en hel blogg med et innlegg hver eneste dag. Du leser meg og vi hadde ikke kunnet snakke sammen uten det vi kaller PC/Mac/nettbrett/pad/telefon med internettilkobling. Så:

Her kommer faktisk jeg. Rett inn i stua di. Du setter deg ned med meg i sofaen, ser meg inn i bokstavene og prøver å danne deg et bilde av hun som skriver, og skrev for noen minutter eller timer siden, om hvordan det er å leve med Asperger syndrom. Jeg kan tilføre litt lyd i bildet ditt, så vet du enda litt mer, som på film:

Vifta på sykehuset er høy. Jeg «skriver» høyt oppunder taket. Den slår seg av klokken 22.52. Nå durer og blåser den, som et gammelt ventilasjonsanlegg. Samtidig blar kontaktpersonen min i boka si. Det lager en lyd, papirlyd. Kjenner du lyden av papir? Jeg gjør det. Du kan høre tastaturet tikke. Noen sitter med telefon i hendene og har glemt å skru av lyden. Det ringer eller vibrerer. Noen ganger går alarmen. Det er brann eller voldsalarm eller vi-trenger-assistanse-alarm.

Imens putter jeg inn egen lyd: Musikk i headset. Headsetet var fjorårets julepresang. Jula varer hele livet, om vi vil. Helt til headsetet er utslitt, i alle fall. Kameraobjektivet mitt er også fra jul. Jeg elsker det objektivet, det er som et stort øye som fanger objekter og gir de liv.

Det er ny måned i dag, vi skriver oktober. Om to måneder er det advent. Jeg ser lilla lykke i horisonten skifte farge til rødt. I julen stopper vi opp. Jeg har en egen måte å se farger på.

Jeg skriver og forklarer opp og ned i mente. Det som er så fint med skriften, er at den blir stående. Det jeg sier muntlig, blir lett glemt. Nevrotypikere har ikke uhyggelig hørselshukommelse, så du husker meg kanskje ikke i morgen om jeg bare snakker. Jeg trenger å vite at du vet i morgen, svart på hvitt, hvis ikke er du allerede borte blant alle de andre menneskene jeg ikke kjenner eller bryr meg om å kjenne.

Jeg har begrensninger i omgangskrets, men skriver så 1617 mennesker kan lese, eller enda fler. Internettet skiller ikke på land. Du kan lese meg i Polen eller på Mallorca. Jeg reiser alene, på denne planeten vi kaller Jorden eller Tellus. Jeg reiser i tid og rom. Klokken er 14.53. Tiden sier snart blogg ute i verden og inne i stua di.

Kanskje utgjør jeg en forskjell, kanskje ikke. Uansett kommuniserer jeg rikere med skriftspråk og ordene blir ikke fattige. Nå er jeg på lesernes lepper, jeg har reist til dem med ruter tilkoblet mobilt bredbånd, 399 i måneden. Smaker jeg søtt eller salt eller er jeg en lindrende lepomade i forkjølelsestider? Mange med Asperger syndrom assosierer, visualiserer og tenker i bilder. JEG ER STOLT AV OSS!

Er det greit? I dag er det artikkel om fire med Asperger i VG. Løp og kjøp. Jeg sender noen på butikken for meg. De må også kle på meg, sitte og passe på meg så jeg ikke skader meg og sørge for at jeg spiser. Så avhengig er jeg av andre. Forstått?

P.S Jeg ble spurt om å bli intervjuet til reportasjen, men måtte takke nei siden jeg er på sykehuset. Jeg håper bloggen min er plaster på såret. Les meg i morgen også. Takk.

10 kommentarer om “Å skrive seg forstått

  1. DU gjør en forskjell, Helene!
    Med ordene dine, med ærligheten din!
    Takk for at du tar oss med inn i din verden,
    og forteller dine opplevelser!!

    Likt av 1 person

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s