Tenk deg at du skal gå med én fot. Du vet at det «riktige» er å gå med begge føttene, men den ene foten din er lam. Samme hvor mye du kommanderer deg selv til å gå som alle andre, vil du hinke gjennom livet. Sånn er det å ha Asperger syndrom. Jeg vet hva som er riktig i mange situasjoner, men kan likevel ikke «gå» normalt.
Dette har noen av leserne stilt spørsmål ved. Jeg lovet dere et innlegg om det. Som legen min sier og skriver, er det en ekstrem diskrepans mellom mitt evnenivå intellektuelt og kreativt og min sosiale og emosjonelle fungering.
Spørsmålet var at når jeg vet hva som er sosialt riktig, hvorfor justerer jeg meg ikke bare? Jeg tilpasser meg allerede for å fungere som jeg gjør. Det koster å dele de observasjonene jeg gjør meg her i bloggen også. Men jeg deler, fordi det skaper forståelse. Denne gangen misforstått forståelse, fordi personen krever at jeg skal gå på begge føttene. Jeg får det ikke til, jeg har en diskrepans. La meg forklare det slik:
Du som leser, vet også at det er «riktig» å spise sunt og trene x antall ganger i uka. Du løper likevel ikke maraton på søndag, selv om du vet så godt at det i noen kretser ville blitt sosialt verdsatt. Tenk om du fikk medalje, og kanskje løp sammen med bestevennen din! Og dere kunne sagt dere greide det, sammen. Jeg kan heller ikke gjøre det som skal til for å bli verdsatt, akkurat som du ikke løper to mil hver ettermiddag for å være i toppform til maratonet du dropper. Jeg dropper festen og å gå i butikken og å pusse tennene. Vi er på hvert vårt nivå, men jeg tror likevel sammenligningen er relevant.
Jeg sitter, løper ikke og «smalltalker» ikke slik du vil, på ditt velfungerende nivå. Jeg stiller bare mine tusen frase-spørsmål for å tilpasse meg nivået ditt. Ja, jeg prøver! Jeg løper ikke, for jeg skal ikke fra A til B og jeg klatrer ikke i det sosiale hierarkiet, jeg skal jo ikke opp til din pidestall eller loftstua di og ta plassen din. Der oppe har du det lunt og trygt, men jeg har det ikke det der. Jeg vil likevel så gjerne kjenne varmen din og se deg smile smilet ditt. Derfor kommer frasene mine, for å få fram smilet ditt. Du løfter meg litt, da. Smiler du nå? Er du glad? Hva skal du ha til middag?
Jeg kan dele med deg hvordan det er for meg. Hvordan det er for alle andre, kan jeg ikke bestemme eller vite med sikkerhet. Det jeg vet, er at å presse meg virker mot sin hensikt. Jeg får en overload, som mange andre med Asperger, det usynlige handikappet, får. La meg hinke (gjennom relasjonen vår og livet mitt)! Jeg fikk for mye stress i dag, så mye at jeg skadet meg. Jeg er helt fin, men det krever sitt å balansere på én fot.
P.S Les meg om du vil og respekter meg om du kan. Bloggen er normaliteten jeg kan bidra med. Vær så god! Smilefjes:).
Illustrasjonsbilde med Irrealdoll-dukke.
aspergerinformator.com 
Nettopp. Helt miidt i smørøyet. Selv smiler jeg utrolig mye, ute blant folk. Jeg smiler, ergo er jeg? Fem fingre og fem tær kroer seg og vifter. 🙂 Tenkte jeg også skulle dele denne youtubesnutten her med deg. :
LikerLikt av 2 personer
Jeg elsker den sangen. Takk for at du delte den i bloggen min. Vi gjør mye for å passe inn, men vi kan ikke alt. Jeg hinker så godt jeg kan. 🙂 Ikke dytt oss, da faller i alle fall
jeg.
LikerLikt av 1 person
Jeg smiler og lager snart middag. Torsk blir det servert her i dag. Smilefjes 🙂
LikerLikt av 2 personer
Takk Liv. Jeg håper innlegget mitt gav mening for deg også! Kos deg med torsk. Og de svømte og de svømte og de svømte rundt… Også var de noe med en fiskehandlerdisk.
LikerLiker
Godt forklart, enda en gang! 👍
LikerLikt av 1 person
Tusen takk, håpet det skulle være oppklarende:)
LikerLiker
Takk for fint innlegg. Det er ikke alltid like lett for en som aldri har vært borti Aspergers før, verken privat eller i jobbsammenheng, å forstå. Kall det gjerne et sosialt handicap *smilefjes*.
LikerLikt av 1 person
Tusen takk for at dette hjalp deg!
LikerLiker
Enig med Marit , jeg! Men jeg forstår MYE mer i dag enn for et år siden!
LikerLikt av 1 person
Det er fint å høre! Altså lese.
LikerLiker
Synes jeg kjenner igjen det der. Jeg vet hvordan det skal være, men jeg greier det bare ikke. Prøver, men det blir for mye. Sånn sett er jeg glad over å ha fått de diagnosene jeg har. Gjør at det er mindre av de kravene som bare sliter meg ut. Jeg liker ikke å få overload. Så jeg utsetter ting alt for mye for å beskytte meg selv, hvis jeg kan.
Godt forklart. Sitter her foran PCen og ser ut på mørket. Var pølser til middag for ikke så lenge siden.. De var OK, egentlig. Ikke mer enn det.
Glad for at jeg begynte å lese denne bloggen. Var moren min som fant den. Tror hun så en link til den på Facebook, og så viste hun meg.
LikerLikt av 1 person
Takk for at du forteller meg at du liker å lese bloggen min. Det betyr mye for meg. Jeg er glad pølser var ok. Og i morgen er det fredag, kanskje du får noe mer enn ok da. Jeg sitter og ser ut i mørket jeg og. Det lager en fin ramme på en depressiv følelse. Jeg har den i kveld. Det er litt som om jeg er litt utslitt. Men jeg blogger i morgen også, fordi noen leser og det betyr noe. 1 +1…
LikerLiker
Er egentlig ikke så glad i mørke og kalde vintre, men byen kan være ganske pen når det er mørkt og alle lysene synes. Mange gule lys og noen røde eller blå eller hvite.
Jeg liker fredag. Da er det Nytt på Nytt på TV, og det er ofte fint å se på. Husker ikke alltid hvilken dag det er, men fredag kan jeg. Grønnsakene var gode, selv om pølsene smakte litt lite. Gul og oransje mos av kålrabi og gulerøtter. I en haug på en hvit tallerken. Litt sånne farger som på trærne utenfor.
Vet hva du mener. Noen ganger lurer jeg litt på hva godt det gjør at jeg eksisterer. Så det er godt å vite når andre liker at jeg er til. Gjør det lettere å orke å gjøre ting enn når det bare er for meg selv.
Bablet kanskje litt mye idag?
LikerLikt av 1 person
Jeg likre «babbelet» ditt. Jeg ser for meg tallerkenen din og ser trærene utenfor ligge der slik bare Aspergere kan smile over noe sånt tror jeg! Og jeg kjenner at akkurat nå, er jeg glad du og jeg kunne dele noen øyeblikk sammen.
LikerLiker
Nå ble jeg glad. Det er fint å dele små øyeblikk som det.
Begynner å bli så kjølig at jeg blir glad for varm te. I den fine koppen med bilde av hav og seilbåter på. Veldig sommerbilde.
LikerLikt av 1 person