Jeg har åpenbart vanskelig for å forstå tingene fra andres perspektiv, som vi kan beskrive med begrepet mindblindness. Jeg ser det rett og slett ikke fra den vinkelen! Jeg tror jeg vet hva andre tenker, men for det meste vet jeg ikke det med mindre jeg spør. Når jeg spør, ser jeg at jeg har tatt feil med mindre jeg har brukt min sjette sans og kjent emosjonene i rommet. Da kan jeg derimot ta noen på senga i å være sinte, nesten før de har kjent på det selv.
At mindblindness er vanlig for mennesker med Asperger syndrom, betyr ikke at de/vi er likeglade eller følelseskalde. Hvis vi oppdager at andre er lei seg, redde eller sinte, kan vi være så sympatiske som bare det! Det kalles medfølelse – å føle sorg eller ha vondt av andres motgang.
For meg, blir nyhetsbildet, grunnet min medfølelse, for intenst. Jeg skrur av radioen når nyhetene kommer. Jeg kan ikke ta inn all smerten som formidles der som jeg ikke kan gjøre noe med. Jeg tar, når jeg hører eller ser nyheter, på meg skylden for drap og voldtekter når jeg hører eller ser nyheter. Det tror jeg få kan leve i hverdagen med! Enig?
Da jeg var barn, var det alltid vanskelig da pappa hadde på Dagsrevyen. Jeg lot som jeg lekte, men egentlig sjekket jeg om jeg hadde satt i gang en brann. Som voksen, ønsker jeg nesten mer elendighet i nyhetene enn det som er der, fordi jeg da har «rett» til å føle meg som en forbryter og dårlig menneske, siden jeg jo har skylden til alt vondt, og særlig om jeg har ønsket det vonde. Det som skjer i Sverige om dagen plager meg.
At jeg velger bort nyhetene, kan virke egoistisk og selvisk. Jeg vil jo nettopp bare vite nyheter som handler om meg, som hva jeg må veie og når jeg skal legge meg på kvelden, og knapt nok det. Det andre lukker jeg øynene for, tilsynelatende.
Men rett skal være rett. Sympati og empati er to forskjellige ting. For å føle empati, kan jeg trenge å vite akkurat hva som gjorde deg lei deg for å sette meg inn i situasjonen. Jeg er ikke kald med all min sympati og misforståtte empati, men jeg trenger en veiviser: Deg. Når DU forklarer meg hvorfor du er lei deg, kan jeg også trøste.
Noen ganger, sier jeg slemme ting til deg fordi da VET jeg hvorfor du ble lei deg og det er lettere å forholde seg til. Bakvendt, sant? Likevel er det en logikk her. Ser du den? Mange med Asperger syndrom er logiske og visuelle tenkere. Jeg ser en rød tråd. Når det gjelder slemme setninger, hender det også at vi sier ting vi absolutt ikke burde si på impuls! Det kan skje når noen lukter hvitløk eller chili og jeg skvetter. Ups!
Men, til god lørdagskos til deg! Jeg bry meg, på avstand, og antakelig er det ikke om deg i TV2-nyhetene i dag heller. Jeg håper, at om du er der, er det en gladsak. Ser du, jeg bryr meg egentlig, jeg kan bare ikke ta inn selv. Hverken vondt eller godt, tørt eller vått. Jeg trenger litt hjelp. Der kommer du inn som sykepleier eller lege.
Kall det shut down når jeg lukker øyne og gardiner. Jeg vet ikke engang hvordan været er ute i dag. Det er for mange inntrykk i de nevrotypiskes tilværelse. Hvordan holder dere ut? Jeg beundrer dere!
aspergerinformator.com 
Vet du, da ME’en min var på det verste, da holdt ikke jeg ut verden jeg heller. Jeg måtte skjerme meg på et lite soverom, som var så mørkt som det var mulig å få det. I tillegg trengte jeg sovemaske og ørepropper for å klare å holde ut. Så kanskje jeg skjønner litt hva du mener når verden blir så overveldende, selv om du har din oppfattelse av det og jeg min.
LikerLikt av 1 person
Jeg tror du er inne på noe!
LikerLikt av 1 person
Nå som «mindfullness» nærmest er motebegrep, var det artig å tenke på ordet «ditt», – motsatsen «mindblindness». ( Jeg har verken hørt eller sett det før!)
Å være fullt ut tilstede, åpen for verden, – eller å være i sin egen boble, der vinduene mot verden er lukket. Jeg forstår hva du sier, jeg aksepterer din opplevelse av verden. Og så tenker jeg at verken du eller jeg ville klare oss, dersom vi prøvde å «bytte verden»….
LikerLikt av 1 person
Det har du nok rett i, min verden er veldig spesiell. Og din er «riktig», men for «mye» for meg. Heia Eva! Syr du i dag?
LikerLiker
Donna Williams, autistisk forfatter, skrev i sin tid trilogien «Ingen Ingensteds» «Fra Ingen til En» og «Som Farger for en Blind». Der bare titlene alene er nokså talende. For den første boken omhandlet barndommen hennes, den andre om veien fram til autismediagnose, og den tredje omhandlet ekteskapet hennes. Det å ikke automatisk kunne greie å ta andres perspektiv er jo faktisk som farger for en blind. En blind person vet at fargene eksisterer, men har aldri sett dem.
Visstnok er det allikevel sånn at en blind person kan føle forskjell på fargene via andre sanser, for fargene avgir forskjellig varme. Men man har jo allikevel ikke sett fargene. Når det gjelder følelser, så vet man jo selv hvordan ting kan føles. Men man vet egentlig ikke hvordan det føles for andre, graden av følelsene, hva som er bakgrunnen for følelsene. Og så kan man, sånn som jeg opplever det, også ha vansker med å skjønne egne følelser, hva som ligger til grunn for de. Så det dreier seg om å «skjønne sinn». Tror at kunnskap om hvordan menneskesinnet vanligvis fungerer allikevel kan hjelpe endel, da, sånn sett. 🙂 Og så kan man uttrykke medfølelse fordi man selv vet hvordan ting føles. For ikke å forglemme at man kan spørre. 🙂
LikerLikt av 1 person
Så enig med deg. Jeg kjenner følelsene til andre mennesker, men har ikke følt dem. Man kan spørre, men folk flest skvetter når jeg spør, som om jeg har avslørt dem på noe vis?
LikerLikt av 1 person
Veldig bra beskrevet!
LikerLiker
Empati er et tulleord for det betyr at man skal kunne vite hvordan den andre personen tenker og føler. Det er biologisk, psykologisk og metafysisk umulig. Flere psykologiske undersøkelser av såkalte paranormal fenomener har påvist at ingen klarer en sånn umulig oppgave. Da måtte vi først vært den andre personen med dens bakgrunn og biologi.
Jeg vet at utrolig mange ikke-autister mener at de klarer det, men det er altså en grunn til at menn og kvinner og barn krangler om hverandre og med hverandre. Hadde man hatt empati ville det ikke vært et behov for krangel om ting man har misforstått. Til dags dato har jeg ikke sett et eneste menneske som har klart empati. Men folk prøver og de prøver i hvert fall å overbevise hverandre om at de kan.
Hadde man hatt empati hadde alle som mobbet andre vært nødt til å være sosiopater eller psykopater. For da hadde de visst hvordan den andre ville reagere og likevel gjort det. Og jeg tror faktisk ikke at alle mobbere er sosiopater eller psykopater.
Jeg klarer heller ikke nyhetene i TV-versjonen eller i store doser. Da ungene våre var små klarte de ikke å se dem i det hele tatt og det er jo ikke rart. Det er så mye ulogisk, uetisk og uempatisk folk gjør. Sult, krig, nabokrangler og det å ikke forstå når lille du sliter det er mangel på empati.
Logikken din er gull verdt. Verdenen trenger logiske mennesker.
LikerLikt av 1 person
Takk for at verden trenger logikken min. Jeg tror den trenger din også.
LikerLikt av 2 personer
Haha , jeg likte ordet mindblindness! Det skal jeg absolutt bruke.
LikerLiker
Noen ganger kan det være innmari lurt å stenge ute alle sånne forferdelige nyheter. Har sluttet å lese om ting som ville hatt en innflytelse på meg. Som artikler om at NAV gjør noe dumt. Blir bare stresset og lei av sånne ting. Griner når det er triste ting på nyhetene, og det er det jo ofte.
Leser mindre nyheter de siste dagene, og det er faktisk ganske greit. Må gjøre det sånn oftere. Eller lese mer hyggelige ting istedet.
LikerLikt av 1 person