Velkommen til boklansering

Nå har jeg funnet fram klær, bukse og genser og jakke, jeg skal ha på meg på boklanseringen på onsdag (18. november). Det er klokken 14 i rommet Kvernland på Litteraturhuset i Oslo. Velkommen!

Her er et fint sitat fra «Kometen kommer,» en mummitroll-bok av Tove Jansson, som jeg kan kjenne meg igjen i. Jeg liker jo ikke forandringer så godt.

Jeg kunne kanskje trenge et par nye bukser, sa Snusmumrikken. Men de må ikke se for nye ut. Jeg trives bare med bukser som har min egen fasong.

Jeg har funnet frem en bukse som har min fasong. Jeg har brukt den før. Den er fra Nøstebarna. Jeg liker Mummiuniverset Tove skapte. Jeg liker barndommen. Jeg vil være liten, som jeg var før. Kanskje derfor har jeg vekt som en tiåring. Men bare kanskje.

Jeg er riktignok oppriktig redd for voksenlivet og voksenbukser og voksenbrus (øl). Det lukter kaffe her. Det er voksne her, så mange voksne og jeg blir ikke inkludert. Jeg vil også høre til! Men jeg er 4 år så bare kanskje prøver jeg å være 10 (les: litt nærmere deg).

Jeg er 4 år og trenger de voksne som annet enn venner. Problemet er bare at kroppen min har blitt 31 år. At følelsene ikke henger med, kan ingen forholde seg til. Jeg er bare 4 år. Ser du meg? Jeg ønsker meg lego og dukker. Men jeg er ikke umoden, bare liten og sårbar. Vil du krenke meg eller ta hånd om meg?

Kanskje fordi jeg har Asperger syndrom og ikke ble oppdaget som barn, har jeg ikke fått utvikle følelsene mine fordi de aldri ble forstått. Om jeg har forstått det rett! Jeg sliter big time sosialt, men jeg mener det ikke! Æresord og kors på halsen og ti kniver i hjertet. Jeg mener bare å prøve å høre til, som en jente i barnehagen, 4 år leker på huske. Er du en tilhører på lanseringen?

Kom og forstå Knapp nok på onsdag. Du er invitert. Hedersgjest. Bloggleserne mine er det. Stol på meg. Jeg får en stol å sitte på. Du også. Velkommen!