Jeg tolker mye bokstavlig. I dag, på Lucia-dagen serveres det lussekatter. Det er gule boller, farget av safran eller gurkemeie. Og det er gjerne rosiner der, som i uttrykket om pølsa.
Men jeg ser for meg katter! Katter skal ikke spises. De skal klappes og strykes og de skal male. Ikke malerier, men en vakker melodi. Nesten en julesang. Noen barn får katt i julepresang.
Det er så mange bilder i språket vårt. Jeg bruker dem, men noen ganger kjenner jeg at jeg vil at ord skal bety én ting. Jeg blir så sliten av alle assosiasjonene mine. Kan jeg ikke bare la lussekatter være boller? Hvorfor må jeg blande inn katten og tenke på alle katter jeg har møtt?
Da jeg vokste opp hadde min venninne Karoline katt. Kom Karoline, lukk opp din dør. Moren hennes ble sint om katten bæsjet inne. Jeg ble redd hun skulle drepe han. Jeg tror han het Oscar. Han var grå-spettet og fanget mus. Jeg kan musevisa og bestemor gynger på en stor potet. Slik opplevde jeg sinte stemmer: som potensielle katteavlivere.
Så sensitiv, så sårbar, så meg. Og nå er jeg lei av meg! Vet du hvordan det er å være lei av seg selv? Det handler for noen om å gå så langt på skråplanet at man blir suicidial. Da trenger man en hjelpende hånd eller ti tommeltotter. Selvfølgelig ikke ti tommeltotter, det er å være klønete, men når man jobber med mennesker som har det vanskelig, kan man føle seg hjelpesløs som om man var utstyrt med ti tommeltotter.
Mange med Asperger syndrom tolker bokstavelig og er visuelle tenkere. Jeg er en slik Asperger. Jeg ser verden på en egen måte. Det som er høflig for deg, som å hilse på meg i korridoren, kan for meg bli som at du tror du kjenner meg og jeg må skjerme meg for invasjonen.
Så tenner vi altså lucia-lys i dag. Jeg lyser opp i mørk ei stue ikledd mønstret OnePiece. Jeg ble aldri Lucia. Jeg var ikke populær nok, var ikke fin nok på håret, sang ikke rent nok. Jeg ble bare en vanlig Lucia-tog deltaker med aluminiumsfolie og stearinlys i hånda.
Gult, gult, gult ned i magen din. Gult betyr gjør deg klar. Til Lucia-feiring? Mjau.
aspergerinformator.com 
De aller fleste av oss ble aldri Lucia, men det gjør ingenting. Sjøl har jeg bakt lussekatter med egne barn og skoleelever i førti år, og det har vært en glede. Skulle ønske du kunne glede deg over den herlige aromaen og smaken av ørlite safran, men isteden tenker du på katter som ikke skal spises.. Skjønner at dagen har vært tung for deg, Helene, og jeg legger inn et håp om at kvelden kanskje kan bli en venn….
LikerLikt av 2 personer
Tusen takk for håpet ditt! Og for at du legger igjen fine spor her i bloggen min. Det får meg til å smile.
LikerLiker
Ååååh jeg kjenner meg så fryktelig godt igjen i det du skriver :O jeg liker ikke å spise det folk kaller ¿lussekatter? De minner meg litt om et vaskebjørb ansikt.. som en kattemaske med to øyne og det at de er gule får hodet mitt til å spinne for selv om jeg vet det er safran i de som gjør de gule men det blir for stor endring oppi hodet mitt at *boller* som vanligvis bare er «hvite» og litt godt stekt plutselig er gule med to øyne ….
LikerLikt av 1 person
Så fint å høre fra deg!
LikerLiker
Det er forskjell på å tolke ting bokstavlig og å være dum.
LikerLiker
Jeg er ikke dum. Jeg vet godt at det ikke er katter. Men det handler om første reaksjon på ord og uttrykk, det er også forskjell åpnå vær hyggelig og å være slem.
LikerLikt av 1 person
Jeg har sånne assosiasjoner som du har. Lussekatter ser vanligvis ikke ut som katter. Igår brukte jeg oppskriften for første gang – enda det ikke var 13. desember. Det gjør jeg ikke igjen. Altfor mye smør og sukker – og dermed kalorier.
Jeg googla «yellow cats» og da kom det opp bilder av de vakreste katter. Tigre er forresten gule katter, og jeg er en mamma-tiger. Jeg er ikke så veldig gul, men ungene mine var gule da de ble født for de hadde gulsott.
Sånn skjer det inne i hodet mitt med en gang et ord kommer. Tankene følger etter så fort de bare kan. Og de tror jeg er helt vanlig for aspergere.
Sinte stemmer passer godt sammen med katte-drepere. Sinte stemmer gjør meg redd enda jeg er 50 år. Tankene dine er så klare og normale for meg.
Ja jeg vet hvordan den suisidale «lei av seg selv» biten virker. Etter det jeg har lest av blogger på nettet virker det som om mange Aspergere sliter med det. Og det tror jeg kommer av å ha blitt behandlet som en særing, raring, tulling, idiot, vil-ikke-være-sammen-med-deg person. Å være fanget som du er, gjør nok ikke de følelsene noe særlig bedre.
Min gule mamma-tiger ånd skal prøve å vandre litt sammen med deg og brøle litt til dem som skremmer deg.
LikerLikt av 1 person
Så vakkert skrevet. Tårer i øynene. Ja, sårbar i dag.
LikerLikt av 1 person