asperger syndrom · tilleggsvansker

Asperger syndrom og Borderline personlighetsforstyrrelse 

Jeg sliter med vennskap og andre relasjoner. Det er vanlig for personer med Asperger syndrom. Når folk lyver, tråkker på meg og jeg kjenner at jeg ikke kan stole på dem, reagerer jeg med å “straffe” dem ved å henge dem ut på Facebook eller andre steder til de sletter meg. Det reaksjonsmønsteret er mer typisk for de som har Borderline emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse.

For meg går diagnosene hånd i handske. Aspergeren trenger balanse og tilhørighet, og får det ikke. Da kommer Borderline. Jeg får bare se at jeg er noen, ved at folk hater meg, og da bruker jeg det noe dumme reaksjonsmønsteret som er mer typisk Borderlinere for å se det helt konkret. Det konkrete oppnår jeg ikke uten å skade meg selv eller andre. Det er ganske slitsomt å leve sånn! Kan du tilgi meg, forstå meg, respektere meg? Med Asperger syndrom føler jeg meg ofte alene og på feil planet. 

Jeg har altså en medfødt, sosial funksjonshemning, en autismespektertilstsand, kalt Asperger syndrom. Fagpersoner skriver at man ser dette gjennom utfordringer med sosialt samspill, utfordringer med mimikk, gestbruk og blikkontakt. 

Blikkontakt sa du? Er det ikke normalt å se på skoa til dem man snakker med? Hvorfor skal man da bruke penger på sko? Jeg har brukt mange penger på sko. Jeg levde og åndet for sko i en periode i livet. Jeg forstår ikke at det ikke var like viktig for de andre. Jeg var jo skoa mine, i merket ART. Med de overlevde jeg i skolekorridorene, på vei til venner som ikke eksisterte. Med moteriktige sko var jeg litt med, litt venn. Folk likte dem, og en gang ville noen prøve dem. Da var vi vel venner likevel? Javisst er/var sko viktige for å komme opp og frem. 

Personlighetsforstyrrelsen Borderline beskriver de vanskene jeg har med bruk av uhensiktsmessige mestringsstrategier i sosialt samspill. Det er ikke medfødt, men kanskje en konsekvens av å ha levd med et usynlig handikap der det sosiale har vært vanskelig. Jeg har i perioder hatt fra få til ingen jevnaldrende venner. 

Man kan se på Borderline som en traume- eller belastningslidelse. Jeg og samfunnet jeg har prøvd å høre til i, har tilsammen overbelastet meg. Samfunnet har stilt med normal skolegang og forventninger om sosiale aktiviteter. Jeg har tvunget meg inn i sko jeg ikke passer i og her deltatt på skoleball uten ville danse, egentlig. 

Og her kommer faktisk jeg og skal forsøke å holde foredrag om psykiske tilleggsvansker i mai. Vi med Asperger syndrom kan få psykiske lidelser i likehet med andre mennsker. Og er spesielt utsatte om vi går lenge udiagnostisert og ikke blir tilrettelagt for som Aspergere. Angst og depresjon er mest vanlig, men mine diagnoser, Borderline og Anoreksia Nevrosa, er også å finne og lager tilsammen et alvorlig sykdomsbilde. Knips. Kom mai du skjønne milde. Jeg er en visuell tenker, det vet jo du som leser! Jeg ser vårblomster og bekker som sildrer ivrig i snøsmelting. Og så, så kommer jeg, og snakker, uten fiskestang langs bekken. Jeg vil likevel gjerne ha napp; les: nå frem med ordene mine.

15 kommentarer om “Asperger syndrom og Borderline personlighetsforstyrrelse 

  1. Så flott at du skal holde foredrag om dette! Det har jeg stor respekt for, Helene! – Ellers er det vanskelig å kommentere i dag. Jeg skjønner at det er svært komplisert og nesten umulig å forstå for oss som ikke deler opplevelsene dine. Og da har jeg kanskje lært litt i dag også?

    Likt av 1 person

  2. Er veldig godt å lese slikt som dette. Jeg blir paranoid av andre msk oh sosialt samspill I dårlige perioder….veldig slitsomt når man er 33 år og fått diagnosen asperberger seint. Men man henger I stroppen og lever videre men godt å ha noen som er lik en selv. Sender en klem😊

    Liker

  3. Hei. Jeg har autypisk autisme og legen min mistenker at jeg har borderline også, noe som jeg er enig i. Dessverre er det veldig vanskelig å få noen diagnose, og enda vanskligere å få hjelp pga. at det er så mye stigmatisering rundt det med borderline. Lurte på hvordan du fikk diagnose og om du har noen gode råd til meg? Er mangen som har frarådet meg å få en diagnose og jeg føler at folk ser ned på meg. Men jeg vil jo ha svar! Kanskje vi kan snakke ilag privat hvis det er greit for deg?

    Likt av 1 person

Legg igjen en kommentar