Når jeg tenker på sirkler og runde ting, ser jeg for meg epler (The big Apple, røde) og baller i lekerommet på McDonalds. Jeg er en visuell tenker og svært kreativ. Likevel er jeg ofte alene med ideene mine. Akkurat nå leste jeg at AS-personer føler seg ofte alene og ensomme, samtidig som de er veldig kreative og intelligente. Det fører til depresjon og man feiltolker lett andre mennesker som igjen forsterker følelsen av ensomhet og mangel på sosiale relasjoner. Det er en ond sirkel.
Jeg har ingen, jeg gjentar ingen, venner igjen fra studietiden 2003-2006 på høyskole. Du vet den tiden der man skaffer seg venner for livet. Jeg har ikke sånne. Jeg har flyktige vennskap og nettrelasjoner. Jeg klarer ikke holde på vennskap over tid og skuffer og sårer ofte de jeg er glad i. Når jeg ser at jeg har ødelagt et forhold, blir jeg enda mer alene i samfunnet vårt. I Oslo er det lett å gjemme seg bort. Flere med Asperger syndrom isolerer seg, enten som tilsynelatende velfungerende ute eller innlagte på sykehus.
Jeg lurer meg selv til å tro at det er best uten venner og familie, at jeg har det best uten noe forhold. At jeg aldri kunne vært kone eller mor, at jeg ikke er noe kjærestemateriale, at alle, ja hele verden, har det bedre uten meg. Men samtidig er det sånn at et selvmord alltid berører noen. Vi som har det vanskelig kan bare ikke se det selv. Så jeg fortsetter å telle epler på sykehustrærne og i gresset hver høst (de faller ikke langt fra stammen) og jeg tenker med fryd på et ballrom på McDonalds. Say cheese(burger).
Photo: Pixabay
aspergerinformator.com 
Noen med Aspergers, du for eksempel!, skriver gode, morsomme, triste & utfordrende blogginnlegg som lærer oss andre å forstå bittelitt mer. Få ting er mer meningsfulle, spør du meg – .
LikerLikt av 3 personer
Tusen takk skal du ha. Du varmet en sjel og smeltet et hjerte.
LikerLikt av 1 person
Enig med Sigrun,jeg! Kan ikke si det bedre…
LikerLikt av 1 person
Vennskap er nok ikke alltid lett. Men noen med Aspergers har vanskeligheter.
LikerLikt av 1 person
Takk for tilbakemelding og for at du leser. Dette innlegget var tøft å skrive. Dere er verdt det!
LikerLiker
Jeg har heller ingen «livslange venner». I det hele tatt er hele vennegreia vanskelig for meg å forstå. Det er dette med ytelse og gjenytelse, og når noe passer som er så himla vanskelig. Nettrelasjoner er enklere.
Men jeg hadde flaks og traff Jonny. Av en eller annen grunn har han holdt ut med alle mine rariteter i alle disse årene. Når jeg ser tilbake på alt jeg har sagt og gjort er det helt utrolig å tenke på.
Jeg ser på deg som en venn. Det gjør jeg fordi vi har mange fellespunkter og fordi måten du viser nærhet gjør meg varm midt på brystet.
LikerLikt av 1 person
Tusen takk. Du er min venn også da!
LikerLiker