Dette innlegget skal ikke skrive om Asperger syndrom, Borderline, Anoreksia Nevrosa, alvorlig selvskading eller suicidalitet. Det skal handle om hva jeg er, uten disse diagnosene og kjennetegnene og merkelappene. Det er etikette.
Det skal handle om de knallblå øynene som du kan se i speilbildet av meg når jeg lar meg reflektere i det jeg forlater badeværelset med klærne på og pysjamasen på gulvet. Jeg har ikke krefter til å plukke den opp om morgenen. Jeg har jo akkurat plukket opp meg selv, fra senga, fra det varme lakenet under dyna og hodeputa jeg dekorerte med flettene mine, husker du? Du, kjære sykepleier, var der da jeg våkna.
Det skal handle om smilet jeg sender deg og tennene som er NESTEN rette. Bare nesten, for jeg ville fjerne tannreguleringen før vi var helt i boks for å ikke ha tannregulering på ungdomsskolen. Det skal handle om ei jente som ikke ville skille seg ut, men som gjorde det likevel med en hårfrisyre som skulle være kort og kul men som gjorde at noen ville finne på å kalle meg for gutt. Han het Lars.
Dette skal handle om veien videre, ut av skolen, opp i gradene. Det skal handle om dressurkurs med hunden min og kommandoer som «følge med» og hunden min som møter blikket mitt. Det skal handle om å være flink med dyr og å elske dem. Det skal handle om å leve og ånde for noen på fire ben, med en hale i hyppig bevegelse.
Det skal handle om venner i alle andre aldre enn min egen. Det skal handle om bestemødre, andres bestemødre, som har strikket sokker og kofte til meg. Det skal handle om kjærlighet i hver maske. Det skal handle om alt jeg har strikket og heklet selv, lært av hun som fødte meg og videreutviklet av mitt kreative sinn.
Dette skal handle om mamma og pappa som verdsetter jenta si. Hun som taster fortere enn noen av dem på tastaturet og som skriver korte og lange tekster, er forfatter og en gang var journaliststudent. Det skal handle om henne som er avbildet i lommeboka deres, med blondt hår som nå har blitt mørkt.
Det skal handle om turene jeg gikk i skogen før det ble korridoren. Det skal handle om vind i håret og båttur og bading i saltvann. Det skal handle om fisketurer uten å få fisk. Det skal handle om gravlaks til kveldsmat, med hjemmelaget sennepssaus. Det skal handle om å legge på svøm, i drømme. Det ville være en drømmedag. Helene i saltvann.
Det var utrolig flott skrevet Helene🕊
LikerLikt av 1 person
Tusen takk
LikerLiker
Helene og livet. Nydelige, sarte og sterke skildringer som spilte på mange strenger hos flere enn meg vil jeg tro. Takk!
LikerLikt av 1 person
Takk skal du ha!
LikerLiker
..og så skal det handle om verdens fineste Prinsesse Helene 🙂
LikerLikt av 1 person
Tusen takk! Nå er det ettermiddag og lenge siden vi har pratet så tror jeg skal sende deg en pm jeg!
LikerLiker
Så hyggelig at du gjør det 🙂 Gleder meg til en *prat på bakrommet*..:)
LikerLiker
Utrolig nydelig tekst. Du skriver så jeg tror det. Og jeg håper på sommerdager i saltvann for deg!
LikerLikt av 1 person
En glede å lese, Helene!
LikerLiker
Så fint å lese. Klem til deg.
LikerLiker
Å svømme er deilig, jeg er selv et vannmenneske. Drømte meg litt bort nå, også, i den teksten din. Klem.
LikerLikt av 1 person
LikerLiker
Fint skrevet. Glad i deg!
LikerLikt av 1 person
Reblogged this on SteneAnker.
LikerLiker
Dette (også) var utrolig flott skrevet Helene. Du maler så utrolig fine bilder. Det er så mye i livet som er vakkert, og det løfter du frem så uendelig fint her i denne teksten. Jeg hører det skvulper i sjø … snart er det sommer.
LikerLikt av 1 person
Snart er det sommer og våkene roper om rekeskall. Ønsker deg en god dag.
LikerLiker