Elsk meg i morgen

I fare for å fremstå som at jeg tror jeg er noe spesielt, fortsetter jeg å blogge. Jeg tror ikke jeg er det og liker å skrive om temaer andre, også de som ikke har asperger, kjenner seg igjen i, derfor forelskelse i går. 

Det har likevel litt med asperger å gjøre, fordi mange ikke oppfatter kroppsspråk likt alle andre og har en annerledes intimsone. Det betyr ikke at jeg er unik, men dere fikk lese hvordan jeg opplever forelskelse, en helt normal følelse. 

Å verdsette og/eller elske noen, innebærer å sette andre foran seg selv. Det kan være vanskelig om det krever store forandringer på hvordan jeg fungerer. Jeg er jo fortsatt meg selv om jeg elsker eller setter ekstra pris på noen. Det handler om respekt, rom til å dele, være åpen og fortelle om udekkede behov.

Men noens behov er så annerledes enn mine. Jeg har ikke noe kjærlighetsforhold, men jeg har familie. Og familien trenger at jeg er fleksibel i tanker og adferd.

Men jeg tåler ikke at de ikke spiser frokost med en gang de står opp eller ikke spiser middag sammen fordi den ene spiser i kantina på jobben! Bare å høre det på telefon, forvirrer meg. Jeg er oppvokst med at vi spiser middag sammen. Hvordan kunne de slutte med det på hverdagene?

Familie og venner trenger at jeg godtar at de kommer fem minutter for sent eller for tidlig. De trenger at jeg svarer på trivielle spørsmål og small talk. De forventer at vi skal snakke sammen når de er på besøk. Men i dag, jeg kan ikke i dag. Elsk meg i morgen, som Elling sier – kanskje i morgen.