asperger syndrom · sosialt

Å få noe gratis

Jeg er svak for gratis ting. Spør du meg hva som skjedde nettopp, var det at jeg tjente inn penger jeg har brukt. Ikke at jeg fikk besøk eller at noen skulle bruke tiden sin sammen med meg, men gjennom at jeg fikk et konkret bevis. Gjennom at noen var glad i meg. Så glad i meg at de ville vise det med en gave, gjerne utpekt av meg. Jeg vet hva jeg trenger og hva jeg ikke får lov til å ha. Sånn er det å overleve på lukket avdeling. Den enkleste måten å si at du er glad i meg på, er å pakke inn noe jeg har ønsket meg. Det er målbart og lett for meg å forstå, enda så irrasjonelt og egoistisk det virker.

Jeg har også et anlegg for å stjele. Mye vil ha mer. Jeg har en sult inni meg. Ikke sult etter mat, men kjærlighet. Og kjærligheten ser jeg gjennom at noen ofrer noe. Les: Penger. Fra dypt i lommeboka til overflaten. En fisk flyter opp. De bor i akvariet. Nok om det. Den ene fisken var en gave, det var poenget. Han heter Gabriel som engelen. Jeg har penger til å kjøpe ting selv, men sliter med å gjøre det. Jeg trenger at noen gir. Takk. (I just got som free headphones.)

Jeg har veldig vanskelig for å gi gaver, som jeg jo elsker å gi, om jeg ikke får noe tilbake. Da er vi tilbake i balansepotten. Det handler om å gi og ta og jeg er forferdelig dårlig på det. Jeg trenger å få noe som har minimum lik verdi som jeg gir tilbake. Sheldon i The Big Bang Theory har det samme problemet når han skal få en gave. Han vil gjerne åpne den han får før han eliminerer ut hva han skal gi.

loop-572859_640Bilde: Pixabay

 

5 kommentarer om “Å få noe gratis

  1. Jeg tror kanskje jeg selv også er litt sånn. Jeg vet ikke helt hva du legger i begrepet stjele, her, da, for selv så er jeg nærmest pinlig lovlydig. Ikke totalt, da, noen få friheter har jeg visst tatt meg i løpet av livet mitt. Som barn forsynte jeg meg av gelekartongene i skuffa nederst i skuffereolen på kjøkkenet. Gelepulver syntes jeg var skikkelig digg. Derimot så syns jeg å huske jeg spurte om lov til å ta sukkerbiter i skapet….hvem har sagt at man skal være fullstendig konsekvent alltid?

    Min assistent var et hakk mer lovlydig enn meg, men ikke riktig så ærlig, en gang vi var på sanggruppe arrangert av kommunen her. Da vi skulle sette fra oss kaffekopper og sånt noe på kjøkkenet, så jeg at noen hadde satt igjen en haug med kakestykker der, sjokoladekake som jeg elsker. Og både jeg og assistenten min, vi var litt sultne, så jeg sa til assistenten min at vi kan vel sikkert snappe til oss et kakestykke hver oss. Mens vi altså sto der og mumset i oss 2 stjålne kakestykker, kom det ei dame fra kulturtjenesten inn. Og jeg skulle til å tilstå vår brøde, jeg, men assistenten min var flau, så hun forsøkte å hindre meg…..Vi BLE tilgitt, da, jeg tror hun dama som kom inn syntes det bare var litt småsøtt, hele opplegget. Og det var det jo. Sjokoladesøtt. ❤

    Likt av 2 personer

    1. Kjempesøtt! Kanskje du kan bake deg ei søndagskake? I ordet stjele legger jeg vel mer av den gi og ta biten, og å lyve litt på prisen. Si at noe kostet litt mer enn det gjorde. Jeg er ikke stolt av det, men det ligger innebygd i meg og jeg klarer ikke alltid å stoppe det.

      Liker

Legg igjen en kommentar