asperger syndrom · tilleggsvansker

Sjeleprisen

Noen ganger, setter man sjelen sin på spill for å fortelle noe viktig. Jeg har gjort det for å fortelle om Asperger syndrom. Jeg har utlevert mye av meg gjennom bok og blogg. Den 10. mai kan du, om du melder deg på innen 29. april, høre meg forelese på kurs hos Spiss om Asperger syndrom og psykiske vansker.

Det er ikke sånne fine vansker som å skrive med venstrehånda i stedet for høyere. Det er å stå med kniven, barberbladet eller skalpellen i hånda, skjære seg gjennom lag med hud og scener, sulte seg nesten til døde mens andre spiser. Slike vansker snakker jeg om. Kanskje er det avskyelig. Kanskje trenger det ikke komme til overflaten. Hvis ingen bryr seg.

Men jeg velger å tro at vi har et samfunn som bryr seg og vil forebygge og tilrettelegge for sårbare mennesker med Asperger syndrom. Hør på meg! I tillegg til meg, kommer det to andre unike historier å få lytte til og ta del i:
1.Marianne Lodding har personlig erfaring med å leve med angst og depresjon.
2. Ingrid og Kjell Matheussen er foreldre til en ung mann med Asperger syndrom og psykiske vansker som depresjon, angst og tvang. De forteller fra et foreldreperspektiv om hvordan det er å ha et familiemedlem med disse tilstandene.

Spiss skal guide om forebygging. Jeg heier på forebygging og er et levende eksempel på hva som kan skje når man griper sent inn. Men jeg lever! Takket være leger, psykologer og psykiatere. Og mat og livsopphold mot min vilje. Uten dem, hadde det ikke vært liv eller blogg. Liv laga.

11 kommentarer om “Sjeleprisen

  1. Som jeg har skrevet til deg tidligere, du er modig og flink. Det er så bra at du setter ord på tankene dine og følelsene dine, både rundt tilleggsvanskene dine og rundt asperger syndrom. Ikke alt du skriver, skjønner jeg helt, men en god del av det skjønner jeg. Det nytter det du driver med. Selv har jeg engasjert meg i det med autistisk aktivisme nokså lenge, jeg har skrevet uttallige email om det, og etterhvert begynt, delvis litt klossete og famlete, å skrive blogg selv. ❤

    Likt av 1 person

  2. Jeg vil fri fra tvangsinnleggelsen for å dø, ikke fra beltene. Dessuten forandrer ting seg, og jeg gjør så godt jeg kan for å være mest mulig uten belter. Men tvangsinnleggelsen består, og det er livet jeg ikke klarer. Jeg gjør så godt jeg kan for å bidra mens jeg lever, og skal derfor holde dette foredraget. Men jeg kan ikke dra på egenhånd, så alt må planlegges nøye. Derfor skriver jeg om det i god tid.

    Liker

  3. Og det er heller ikke innleggelsen som gjør at jeg vil dø. Jeg har ønsket å dø veldig lenge. Men innleggelsen har vanskeliggjort det. Jeg håper du lar meg være i fred nå. Jeg ser ikke noe poeng i kommentarene dine, annet enn å såre meg og ikke forstå det jeg faktisk ikke kan gå i detalj på.

    Likt av 1 person

Legg igjen en kommentar