Med Asperger syndrom har jeg ofte følt meg annerledes. Jeg har ikke riktig passet inn, noe sted. Jeg hadde skobokser med servietter og isbokser med viskelær. Men hvor var jeg? Jeg lekte med samleobjektene mine og ønsket meg nye.
Det betyr ikke at jeg er en ensom ulv, men jeg kan ha store problemer med å pleie en relasjon med gi og ta og alt det innebærer. Jeg vil ha venner i en boks med lokk. Det hørtes kanskje makabert ut, men jeg mener det ikke helt bokstavelig (bare nesten).
Å ha venner, er ganske uvant for meg. Jeg mener da venner som har meg som venn tilbake. Balansen i relasjonen vår er ofte skjevt fordelt, fordi den andre parten har flere venner enn meg og er mer åpen for mange vennskap på en gang.
Når jeg åpner porten til et vennskap, har jeg en tendens til å bli for intens og overøse vennen med gaver. Jeg mister det vanlige språket mitt, det jeg lærte å snakke da jeg var to eller noe, og snakker gjennom ting. Følelsene mine er ting, altså tingene er symboler på det jeg føler.
Vil jeg at du skal føle deg elsket, gir jeg deg et hjertesmykke. Om jeg vil at du skal ha det bra i en tung periode, gir jeg seg en lysestake så du kan tenne lys i mørket. Kjenner jeg ensomheten din, kan jeg kjøpe en bamse. Følelsene dine krabber inn under huden på meg. Jeg er veldig sensitiv.
Samtidig som jeg verdsetter deg, kan du måle verdien jeg setter på vennskapet i lommeboka mi. Men det er ikke sånn det skal være, egentlig. Du er verdt mer enn puslespillet jeg gav deg til jul i fjor. For meg. Hei, – det er sånn man starter en samtale.
og fortsetter: Hvordan har du det? Men dette er veldig vanskelig for meg å spørre om. Jeg har ikke egne svar så vi kan ikke føre en dialog. Faen, jeg blir ordløs og det renner over for meg. Begeret med inntrykk. Jeg kan bare stille spørsmål, ikke svare på dem som en ekte venn.
Finnes jeg?
Foto: Pixabay
P.S minner om påmeldingsfrist i dag for kurs om Asperger og psykiske vansker
aspergerinformator.com 
Jovisst finnes du, Helene. Med alle dine regler og rammer, med dine særegenheter og dine problem. Du finnes, og gjennom alle ordene dine ser jeg ei jente med et stort hjerte.
LikerLikt av 3 personer
Tusen takk. Du varmet et hjerte!
LikerLiker
Jeg regner meg som en venn av deg. Jeg har heller ikke mange venner, men de jeg har, har jeg hatt i en årrekke. Jeg har aldri møtt deg, men jeg oppfatter deg som et godt menneske her i verden. Og jeg liker deg. ❤
LikerLikt av 1 person
Et sterkt og sårbart innlegg, Helene! Du er en god venn, det synes i hvert fall jeg. Jeg er veldig glad for å ha blitt kjent med deg, og ser fram til den dagen vi får til å møtes.
Du sier du kan bare stille spørsmål og ikke svare på dem som en ekte venn. En ekte venn er du uansett, og i noen situasjoner kan ord bli fattige. Det er ikke alltid man trenger å si så mye heller. Du er god nok akkurat som du er, og når du uttrykker ting akkurat slik DU ønsker. Det er DET som er ekte!
Klem ❤
LikerLikt av 2 personer
Tusen takk. Ja, ord kan bli fattige. Men rik er også et ord. Og venn. Og verdi. Og sammen har vi et vennskap uten skap å putte det i. Det liksom bare svever der ute i verden, som astronauter i verdensrommet. Er vi heldige finner en hånd en annen.
LikerLikt av 1 person
Reblogged this on Hanne-K's blogg.
LikerLiker
Ja, du finnes. Og du er ei kjempegod jente, men jeg tror du iblant sliter selv med å se det.
Du er en av de få jeg klarer være meg selv når jeg skriver med. Trenger ikke veie hvert ord.
Du er en av mine beste venner i mitt hode i alle fall. ❤
LikerLikt av 1 person