Hei, Helgen, det er fredag. Alle gleder seg, nesten. Noen har hatt fri siden onsdag pga. Kristi himmelfartsdag. Jeg kjenner meg så langt unna normalen på sånn dager. Dager der andre lever og jeg vil dø. I dag er en sånn dag, dagen mellom fri og mer fri.
Suicidialitet rammer ikke alle med Asperger syndrom, men noen har det som tilleggssymptom mens vi ser på livet vi ikke klarer å leve. Jeg er observatør til min egen elendighet, likevel skal jeg smile til deg i dag, late som det går Ok. Være Ok. Jeg er også observatør til det livet du fikser, jobben du går til når du har sagt god morgen til meg og middagen du skriver om når jeg nærmer meg senga.
Suicidialitetens tanker er altoppslukende og hodet mitt blir veldig kreativt. Jeg vet jeg ikke kan gjøre noe forsøk nå, for på tirsdag skal jeg holde foredrag, men hvor leng klarer jeg å stå imot? Litt til, kom igjen, litt til. Jeg kjenner meg desperat. Dette er ikke veien å gå. Men vil jeg gå noen vei? Egentlig ikke. Hvorfor kan ikke jeg få dø? Fordi jeg er på tvang.
Dette er et innlegg om kontraster, smil og sorg, himmel og helvete i en ikke-troende form. Det handler om litt til nå, noen timer til. Litt om gangen. Et steg fram i mørket, famlende, mens klokka går. Jeg er som mange med Asperger syndrom opptatt av rutiner, og i en rutinebasert dag, spiller klokka en dominerende rolle. Jeg dominerer med den i hånda, i skyggen av mitt selvmordsønske.
Jeg er. Her. Der borte, noen taster unna deg, noen grader lenger ned, en vektklasse eller to under. Bygg meg med legoklosser, plastikk fantastisk. Plastikkroser dør ikke, ei heller lego. Jeg har enda fra jeg var liten. Nå er jeg voksen. Jeg vil ikke forandre meg, bare slukke følelsen av å være til. Jeg er tørst. Skjønner du filmen? Snurr.
aspergerinformator.com 
Jeg kommer nok aldri til å forstå selvmordstankene dine. Men så er det heller ingen som «har rett til» å forstå alt.
Har tenkt en del på foredraget du skal holde. For noen er dine bidrag viktige og betydningsfulle, så jeg ønsker lykke til!
Sjøl skal jeg i konfirmasjon i morra, til nesteldste barnebarn . Jeg liker ikke konfirmasjon, jeg er ikke religiøs, men jeg deltar fordi det betyr mye for familien. Så jeg biter det i meg, – alt som jeg synes er falskt og spill for galleriet….. Og så er det moro å hjelpe til med mat og bordpynt og slikt…….
LikerLikt av 1 person
Helt enig med Eva Nygaard når hun skriver: «For noen er dine bidrag viktige og betydningsfulle», sjekker bloggen din hver dag HL siden jeg kom over den for noen uker siden, og den er konge!
LikerLikt av 1 person
Tusen takl
LikerLiker
Hei Helene. Jeg leser det du skriver og jeg må spørre deg; er du sikker på hvor mye du skriver om Asperger og hvor mye som er tilleggsutfordringene dine. Jeg mener, du skriver som «Aspergerinformator», men er det du skriver ikke egentlig veldig spesifikt om deg med alt du har å bale med, ikke nødvendigvis informasjon om Asperger?
Hilsen fra Terje
LikerLiker
Jeg er åpen om at jeg har mange tilleggsvansker, som jeg antakelig har fått fordi jeg har asperger uten at det ble oppdaget. Jeg er også tydelig på at dette er fra mitt perspektiv, og at ingen med asperger er like.
LikerLikt av 1 person
Når jeg har det veldig tungt og vanskelig, ikke nå, i dag har jeg det nokså bra, så prøver jeg å avlede tankene mine med ett eller annet. Og det beste jeg da selv kan tenke meg, det er noe musikk, eller kombinasjon av musikk og natur. Vet du at naturen har helende egenskaper, nesten uten at man selv vil det? Det å skrive, det er også helende, eller å bedrive ett eller annet kunstnerlig. Hvis man maler, eksempelvis, så flytter følelsene seg automatisk ifra hodet, og ned i det du skaper.
LikerLikt av 1 person
Det har du helt rett i. Når jeg fotograferer, går tankene fra hodet og ut på skjermen. De bli et verk, og ikke hodeverk. Jeg adleder meg mye med musikk, litt tv-serie, dukker, foto og skriving.
LikerLikt av 1 person
Hei Terje, jeg har selv en bror med asperger og suicidalitet, så for meg er dette veldig aktuelt. Som hun skriver er ikke dette noe som rammer alle med asperger, men jeg synes at det er flott at hun har mot til å dele dette med oss, det må du vite Helene. For meg er dette veldig nytt og veldig vanskelig, og jeg vet ikke hvordan jeg skal snakke med han eller hvordan jeg kan være en som kan hjelpe. Har du forresten sett han som heter Noah Elkrief på youtube Helene? Han har jeg sett mye på for å takle angst knyttet til jobben i det siste. Det roa meg veldig ned, så ville gjerne dele han her. Kanskje det kan hjelpe flere som sliter med forskjellie psykiske vansker. Hilsen Victoria
LikerLikt av 1 person
Hei Victoria. Tusen takk for støtten. Den var veldig kjærkommen i dag. Jeg er glad det kan hjelpe, og du har helt rett: Det er vanskelig å skrive om disse tingene. Jeg skal sjekke ut Noah Elkrief! Takk igjen, for at du leser, er der og bryr det om broren din. Gode tanker din vei!
LikerLiker
Jeg er lykkeligvis evigheter unna problematikken selv, men jeg har sympati og respekt for dere som sliter i hverdagen og det er på ingen måte meningen å disse eller bagatellisere. Det er bare slik at jeg har en i familien med Asperger og fordi mye av det som skrives og det jeg har oppfattet om Helen er skremmende å tenke på at en i min nærhet muligens kan gjennomgå, så må jeg tenke og håpe at det mest ille jeg leser kanskje ikke har bakgrunn i Asperger, men heller i andre ting.
LikerLiker
Jeg skjønner. Heldigvis gjelder det som sagt noen av oss, men veldig mange lever fint med Asperger syndrom. Og jeg har det også fint innimellom, og skriver om det også. Håper du liker dagens innlegg om stigmatisering.
LikerLiker
Reblogged this on Hanne-K's blogg.
LikerLiker
Til Terje Pedersen: Det å ha asperger syndrom gir endel utfordringer, og endel mennesker med asperger syndrom kan ha en god del tilleggsvansker. De tilleggsvanskene skyldes som oftest psykiske belastninger påført av omverdenen, hvorav en god del av dem kan komme av at omverdenen ikke har fanget opp hva man har slitt en god del med hele livet.
Og så er det et vidt spekter, sånn at hvis du kjenner EN person med asperger syndrom, så er det den ene personen man kjenner, selvom det også finnes likhetstrekk. For det er jo de likhetstrekkene som utgjør selve asperger diagnosen. Man trenger heller ikke oppfylle absolutt alle av diagnosekriteriene for faktisk å bli diagnostisert med asperger syndrom.
En god del mennesker kan leve aldeles utmerket med det å ha asperger syndrom, endel greier seg til og med veldig bra i livet, til tross for selve de vanskelighetene som asperger diagnosen utgjør. Så bli ikke skremt, det går stort sett nokså bra med de aller fleste av oss. Her litt om prognose:
http://nhi.no/foreldre-og-barn/barn/sykdommer/asperger-syndrom-20902.html?page=7
LikerLikt av 1 person
Jeg er kanskje ikke den du skriver til. Jeg har heller ingen jobb å gå til. Jeg har ikke asperger, men andre ting. Tilbakevendende depresjon og endel angst osv. Og når jeg er deprimert kjenner jeg på håpløshet. Og hvis det ikke finnes håp så er ikke tanken om å avslutte langt unna. Men jeg kommer over depresjoner og jeg vil jo egentlig ikke dø. Bare komme unna når det er det verste står på, og jeg aner jo ikke hvor lenge det skal vare. Jeg vil bare si at jeg har nettopp oppdaget bloggen din og gleder meg til å lese mer. Liker skrivestilen din og spennende å lese om hvordan det er å være deg!
LikerLikt av 1 person
Jeg skriver til alle som vil vite mer, sett fra mitt perspektiv. Jeg har også tilleggsdiagnoser som du kjenner deg igjen i, og jeg setter pris på at du la et livstegn her. Selv om jeg også vil dø, setter jeg pris på ting i livet. Og nå var du en slik «ting»
LikerLikt av 1 person