asperger syndrom · sosialt · spesialinteresser

Jeg hører hva dere sier

Jeg observerer at dere snakker sammen, når dere er sammen med meg. Dere to som passer på meg mens jeg tar bilder, og når dere bare er en med meg til vanlig, stort sett er stille.

Jeg hører hva dere sier. Jeg hører at dere snakker om regnet og helga og bedre vær og sommer-Norge og at det er godt at det er lengre lyst. Jeg hører om lysten på ferie og sydentur, lengre ettermiddager hjemme og tid til å trene og sykle gjennom skogen. Jeg hører alt dette, men jeg skyter ikke inn. Jeg har ikke ordene tilgjengelige.

Sansene mine er høyt utviklet. Ventilasjonsanlegget gjør at jeg ikke sovner, for det bråker sånn, på en annen måte en musikk. Jeg snakker musikk på radioen, ikke søt musikk som hos kjærester. Den melodien kan jeg ikke. Jeg sliter med det mellommenneskelige.

Jeg vet dere snakker om meg når jeg ikke er der. Jeg fanger opp hvert ord når dere snakker med hverandre. Jeg skjønner at dere diskuterer hvem sin tur det er til å sitte sammen med meg. Jeg hører at jeg er en belastning.

Jeg hører hva dere sier, selv om jeg ikke nikker mens jeg tar bilder. Jeg kan være helt enig, men jeg nikker ikke. Jeg fokuserer. Jeg fanger et hareøre og poster det i bloggen min. Rock on, doll!

rocking1.jpgDukke av Lillycat Cerisedoll.

6 kommentarer om “Jeg hører hva dere sier

  1. Jeg blir bare mer og mer overbevist om at ord og fotografier er DIN GREIE! Mulig det er jeg som er lettrørt, men likevel… Du gir sterke inntrykk, til refleksjon.
    Jeg håper helga di blir så bra som den kan :o)
    (Av en eller annen grunn tenker jeg på deg og sommerstafettføljetongen hvis jeg hører eller leser om Jo Nesbø, og/ eller ser bilder av eller drikker Oskar Sylte ananas-brus… Verden er forunderlig rar!)

    Likt av 1 person

  2. Noen skrev på en gruppe jeg er med i på facebook for ikke så lenge siden, at det er intet som er så ensomt som å være omgitt av feil type mennesker. Det tror jeg er sant. Hvis de rundt deg bare ser på deg som en belastning, er det ikke det minste rart at du trekker til deg den overbevisningen, og at den på den måten blir din. Men det er ikke sant, allikevel. Du er, blant mye annet og fint, et svært interessant menneske, og jeg syns de burde være glade for å kunne få tilbringe tid sammen med deg, selv om det også kan oppleves, for dem, vanskelig der og da. Det er ikke det samme som at du ER en belastning, det er det jeg syns du bør innprente i deg selv og alltid huske og vite. ❤

    Likt av 2 personer

Legg igjen en kommentar