Jeg lager vennskapsbånd med tråder i alle farger. Knute for knute. Jeg lager dem ikke i menneskestørrelse. Hvorfor? Jeg har ikke noen å gi dem til. Jeg lager de til dukkene mine.
Jeg er mer opptatt av gjenstander jeg kan kontrollere enn mennesker. Mennesker er uforutsigbare personer og bare familien tør jeg stole på at er venner for bestandig. Andre kommer og går. Mest går.
Interaksjon med andre mennsker, stopper opp. Innimellom kan jeg skrive så godt at folk elsker meg, andre ganger, som når jeg sitter med sykepleierne som kanskje trykker på empatiknappen min og sier sånn kan du ikke være, du kan ikke avvise meg, ser jeg at jeg lukker meg ned.
Alt jeg kan si i en slik forsvarsposisjon er at da får de sende meg vekk. Det er ikke fordi jeg ikke vil kjenne tilknytning til der jeg er, men fordi jeg rett og slett ikke klarer å stå i den tilknytningen når jeg ikke er god nok som jeg er. «Sånn kan du ikke være» faller ikke i god jord hos meg, for sånn er jeg! Faktisk. Hei.
Jeg vet hvordan det er å være meg. Jeg er ekspert på meg selv. Jeg er ikke ekspert på alle andre. Noen mennesker, forstår jeg når blir triste. Andre har ikke fortjent min empati. De har kanskje tråkket meg på tærne eller såret meg eller forventet at jeg skal bry meg mer enn jeg gjør.
Sannheten er at jeg kanskje føler for mye. For mye til å ha en sunn og god vennskapsrelasjon, fordi jeg gir for mye av meg selv og måler opp det jeg får tilbake. Nyere forskning har vist at aspergere sin manglende empati rett og slett bare er et symptom på at vi føler for mye. Så mye at vi ikke klarer å vise respekt og medfølelse. Det koker, og ikke poteter til middag. Jafs, spis meg til middag. Jeg er et blogginnlegg.
Foto: Dukker av Irrealdoll.
aspergerinformator.com 
Kanskje du føler det sånn…men overfor meg har du alltid vist meg respekt og vært en venn..med masse empati og omsorg. Faktisk mer enn de som anses som normale..hva nå enn normal er….Glad for at du gir og tar i vår relasjon ❤
LikerLikt av 1 person
Takk. Jeg er ganske god skriftlig 😉 Og jeg bryr meg oppriktig om akkurat DEG. Og flere andre også. Men å holde på relasjoner er vanskelig for meg.
LikerLikt av 1 person
Så lenge vi gir hverandre respekt og space…takhøyde…ingen maser om at *hvorfor svarer du ikke* osv…så er alt helt greit 🙂 Jeg håper du skjønner at jeg også bryr meg oppriktig om DEG…for jeg merker at du bryr deg om meg…God følelse det 🙂
LikerLikt av 1 person
Jeg vet godt hva vårt vennskap betyr for meg. og jeg er ganske sikker på hva det betyr for deg. Utover det blåser jeg en lang marsj i om det av og til «ikke er helt i balanse». Om du skulle komme til å tråkke meg på tærne, eller om jeg skulle komme til å tråkke på dine tær, så tror jeg at vennskapet skal overleve såpass også!
LikerLikt av 1 person
Det har alltid vært litt vanskelig for meg å opprettholde vennskap, jeg gir for lite, jeg, tror jeg bestemt, i et vennskap. Like fullt har jeg venner, da, så helt umulig er det ikke. Og jeg regner deg for en venn, og det er ikke så viktig for meg om det er balansert, heller, det vennskapet, man får gi det man kan, tenker og føler jeg. ❤
LikerLiker
Reblogged this on Hanne-K's blogg.
LikerLiker