asperger syndrom · depresjon · tilleggsvansker

En sekundær psykiatrisk forstyrrelse

Noen med Asperger syndrom, får andre diagnoser først. Noen av dem kan være misforståtte, at de egentlig er aspergeren, mens andre kan opptre sammen med F84.5 Asperger syndrom. Å ha en sekundær psykiatrisk lidelse, kan altså være veien til å få den medfødte Aspergerdiagnosen stadfestet.

Jeg selv, møtte psykiatrien med angst og alvorlig depressiv episode. Følelsen av å ikke bli forstått i samfunnet man lever i, aldri finne ut av det med venner og ikke lykkes med å få seg en kjæreste, kan føre til en vond ensomhet og man reagerer med å bli deprimert og i verste fall selvskadende og suicidial. Jeg var alt dette. 

Mange unge voksne med Asperger syndrom forteller om sterk angst (Tony Attwood: Asperger syndrom, en håndbok for foreldre og fagfolk). Angsten kan utvikle seg slik at det trengs behandling. Under behandling kan det oppdages at man har en underliggende Asperger-diagnose. 

Noen ganger tar det tid å finne den. For meg, gjorde den alvorlige personlighetsforstyrrelsen min og anoreksia nevrosa, at ingen så Asperger. Det var lettere å oppdage undervekt og selvskading. Da kan man bli behandlet feil, ettersom man med Asperger trenger å bli møtt med tilrettelegging og ikke ansvarliggjøring. 

Noen med Asperger lukker seg inne og lager sin egen verden og er en annen venn i den. Det kan kjennes nødvendig og fantastisk. Jeg lukker meg inne noen ganger, unngår jevnaldrende fordi jeg ikke har noe til felles med dem og personlig hygeiene skranter fordi jeg ikke ser verdien i det, ikke liker lydene og ikke holder ut luktene av tannkrem og parfyme. Det blir mistanke om psykose og vrangforestillinger. Men jeg har Asperger, egentlig. Vi fant den diagnosen hos meg, godt voksen, en junidag i 2014.

 

Bilde: Junidag med fantasivenn. Dukke: Alice av Nefer Kane. 

7 kommentarer om “En sekundær psykiatrisk forstyrrelse

  1. Visstnok kan, i følge nevropsykologen som utredet meg, sekundære problemer være så store at de overskygger asperger syndromet, slik at det kan gå uoppdaget lenge etterat man har kommet innunder behandling i psykiatrien, og/eller hos psykolog/psykiater. Selv kom jeg innunder psykiatrien første gang med svært sterke sorgreaksjoner etter dødfødsel i 1999. Min første diagnose innenfor psykiatrien var generalisert angstlidelse, og i tillegg har jeg, medisinsk sett, en sjelden autoimmunsykdom, polykondritt, litt artritt og høyt blodtrykk.

    Angstlidelsen ble verre under angstbehandling, så det der funket ikke…..her for ikke lenge siden var jeg dessuten hos fastlegen min, for å få legeerklæring i fbm. søknad om gratis tannbehandling. For jeg har ikke hatt noen samtaler med hjemmesykepleien på evigheter, ei heller er jeg i behandling innenfor psykiatrien.

    Jeg har hatt svært mange sårende, forvirrende og frustrerende opplevelser i forbindelse med samtaler med psykisk helseteam her, der de har bagatellisert og bortforklart ting jeg har forsøkt å forklare dem. En av de jeg snakket med, nektet tilogmed å få veiledning av den psykologen som utredet meg for asperger, hun var utdannet frisør, syns jeg å huske hun sa, hadde snakket så mye med forskjellige folk, og visste best selv………

    Så under legetimen, sist, så sa jeg nokså sarkastisk til legen, at jeg trenger ikke hjelp til å bli mer forvirret enn det jeg greier å få til helt utmerket helt på egenhånd…. 🙂 ❤

    Og så har jeg lyst til å dele denne videoen her med deg, ikke fordi den har det aller minste med saken å gjøre her, men fordi det er sommertid, og jeg syns at denne er så fin, helt rå, nærmest.:

    Likt av 1 person

    1. Det med overskyggende lidelser stemmer veldig bra på meg, som du også skjønte i innlegget. Leit når folk ikke vil lære noe nytt og i stedet mener de vet best. For alle er vi ulike og trenger å bli møtt og forstått.

      Likt av 1 person

  2. Når det er sagt, helt urettferdig skal jeg ikke være, det har vært mye positivt i kontakt med psykiatrien, også, selv om de ikke har greid å hjelpe meg med angstbehandling, jeg har i hvertfall greid å få bearbeidet sorgen min, pluss en hel del andre ting jeg har strevd med, sånn at til tross for angsten, så har jeg det ikke så aller verst. ❤

    Likt av 1 person

  3. Min datter fikk også tre andre diagnoser før hun fikk sin asperger diagnose. Ble til og med utredet på SSBU. Jeg vet ikke hvor mange tårer, hvor mange krefter jeg har brukt for å få hjelp i systemet. Det var først etter at hun hadde mer enn 18 måneder fravær på ungdomsskolen,at vi ble sendt tilbake til SSBU for ny utredning. Og da falt det på plass. Ny skole med spesialavdeling for autister. Da ble det slutt på fraværet. Og enda bedre hjelp fikk vi via Kapellveien. Men der var det slutt da hun ble 18. Så nå har hun kun 4 samtaler i året med psykiater. Har prøvd DPS men de hadde null peiling på jenter med asperger, angst, tics. Så der ble det stopp ganske raskt. Det er så fint at du skriver og deler. Nyttig for en mamma.

    Likt av 2 personer

Legg igjen en kommentar