Jeg har opplevd feiltakelser og misforståelser, unnskyldninger og forklaringer. Jeg har lært i boka «Aspiens hemmelige bog om sosiale regler» at tilgivelse ikke betyr å glemme og at en feiltakelse ikke betyr at et vennskap går i stykker. Likevel gjør det nettopp av og til det.
Når jeg knytter meg til noen, forventer jeg at kontakten skal vare selv om jeg er smertelig klar over at det kan komme skjær i sjøen og jeg sitter i en simpel båt. Jeg kan ikke tilgi at noen sårer meg og verdiene mine bare for å såre når de ikke engang mener det de sårer meg med. Jeg trenger en airbag da, for jeg krasjer mentalt som fysisk i en trafikkulykke i trailer eller buss. Det gjør vondt! Vi snakker wiplash.
I 1984 da jeg ble født, var ikke bilene utstyrt med airbag. Det er ikke jeg heller. Jeg er ikke myk i landingen eller fleksibel i tankegangen. Jeg trenger at noen er puten, støtter meg opp i ryggen og sier de ikke mente det.
Jeg har gjort en feil. Jeg har likt en person for den hun er. Jeg så på oss som venner. Og det er ikke som i Aspiens hemmelige bok: Vennskapet har faktisk gått i stykker. Å ha Asperger syndrom er av og til å være fastlåst i egne spor. Jeg får ikke til å skifte skinner selv om jeg følger timetabeller som et tog. Tut! Pass opp, jeg vil ikke kjøre på deg, begå ditt selvmord eller støtte deg i å ødelegge et vennskap du hadde noe igjen for: Mitt. Likevel ender vi opp med å gjøre det: En feiltakelse!
Foto: Mirror me, Doll Chateau Carol er modell.
aspergerinformator.com 
Reblogged this on Hanne-K's blogg.
LikerLiker
Min pianolærerinne sa til meg (jeg gikk i lære for å spille piano, fra jeg var 12-17 år gammel), at jeg har et svært følsomt anslag. Og slik er jeg visst som menneske, også, overfølsom, og kjenner meg igjen i det krasjet ditt, sånn kan det fint gå med meg, også, hvis det er noe som skjer som jeg enten ikke forstår, eller noe jeg stusser på. Aller verst har jeg det hvis jeg kanskje har såret andre, da får jeg minst en søvnløs natt før jeg eventuelt får oppklart hvorvidt det jeg har sagt eller gjort har såret noen.
Ofte med det resultat at vedkommende kanskje ikke engang husker episoden….men sånt noe kan jeg tvære på, altså.
Å tilgi andre faller meg lett, men å glemme det, det gjør jeg ikke, og det tror jeg kanskje er greit, også, fordi man trenger ikke å ha mennesker i livet sitt som gjør at man får det vondt med seg selv, som sårer en bevisst. Man bør nok være sin egen beste venn på den måten! ❤
LikerLikt av 1 person
Da er vi like: Glemmer ikke og tilgir sjelden. Vi lever oss jo inn i episodene. Og vi får prøve å være venner med oss selv, men det er en utfordring det også, for vi hører hva vi føler når andre gjør oss vondt 🙂
LikerLikt av 1 person
Jeg tilgir relativt lett, tror jeg kanskje, men det er bare fordi jeg ikke ønsker å bære byrden av å ikke tilgi, og det faktisk uavhengig av hvorvidt vedkommende noensinne ber om unnskyldning, enn si oppdager at vedkommende har gjort noe som har såret meg, bevisst eller ubevisst. Å glemme bevisst sårende ting, er noe annet. For det er greit å finne ut av hvem det er greit å ha med å gjøre, og å ha rundt seg. 🙂 ❤ Og på den måten beskytte seg selv. ❤
Jeg vet jeg er veldig sårbar som menneske. På internett kan jeg finne på å skrive noe, så bli veldig usikker på hvordan det blir mottatt (hvordan lyder den eventuelt harde dommen i dag, montro, og hvor mange overser meg i dag?) og så slette det, for deretter å kanskje skrive det inn på nytt på en litt annen måte, eller la være…… Frem og tilbake, med andre ord. ❤ Att og fram er like langt, inn og ut er like trangt. -Ibsen…..
LikerLikt av 1 person
It’s interesting that I should read your blog today, Helene because I had this experience last night with someone I trusted.
I think aspies are very trusting and can be fooled by friends, who may not be totally false but we do not see what is hidden beyond a shallow surface, or a one sided friendship.
I know this is very painful but remember, as I also said to myself, that there are many friends who shine like gems and the few who are insincere will fade in everyone’s memories.
Love you, Helene and the sincere thoughts which are so well expressed in your blogs
LikerLikt av 2 personer
Thank you and big hugs sending your way. It is hard to see that people acting like this. It is hard to live with. But it is important to share, make people understand how important whatever they say is.
LikerLikt av 1 person
Yes indeed. I agree people need to know that their behaviour affects other people and that we should all accept responsibility for our behaviour. Not that anyone is perfect, of course but a little thought and care can go a long way. I think the problem with social media is that it is so easy to just stop a friendship and walk away rather than trying to put a mistake behind us and move on like mature adults should.
LikerLikt av 1 person