«Hei, jeg heter Helene» blir på bloggen og i Facebook-grupper og nettforumer for diagnosen ofte fulgt opp med: «Jeg har Asperger syndrom.»
Men alle vi med diagnose er ulike og også så mye mer enn merkelappen vår. Er du større enn deg selv kanskje, spurte Inger Hagerup i et dikt, og jeg er enig med henne og mauren. Vi fyller oss selv på langs og på tvers og er mer enn bare en maur – eller mer enn et menneske med Asperger syndrom om du vil.
Jeg er likevel på bar bakke når jeg skal fortelle om meg, fordi så mange av årene mine har vært på sykehus og hvordan folk kan møte meg er styrt av rammene jeg er underlagt. Jeg har en annerledes tue enn de fleste andre «arbeidsmaurene».
Derfor er det også naturlig å si «Jeg er for tiden tvangsinnlagt.» Jeg kunne nøyd meg med å si «innlagt», men da ville det oppleves som mye friere og jeg ville vært mer tilgjengelig for deg. Jeg er ikke en fugl på brettet ditt men en papegøye i bur. Det er en avgjørende detalj for det store bildet og:
Ja, jeg snakker videre, som papegøyer og de aller fleste med syndromet. Vi har normal språkutvikling. Det skiller oss fra noen av de med autismediagnose, selv om vi er på samme spekter. Språket mitt forvirrer deg av og til! Mens jeg kan skrive side opp og side ned med ord, kan jeg stå fast i en samtale om hverdagslige temaer. Jeg klarer ikke føre en gjensidig samtale.
Jeg kan fortelle deg at jeg liker hunder, dukker og foto, reklameannonser og skriving. Jeg liker å sitte ved Macen min og lage dette innlegget fordi jeg vet at noen vil lese «Hvem er jeg».
Jeg vet kanskje ikke helt hvem jeg er. Men i speilet står en tynn, 32 år og 7 mnd gammel jente og venter på deg, kanskje en prins kommer ridende, reddende. Jeg vil være noens jeg også. Når man presenterer seg sier man ofte «Jeg er sammen med …» eller «Jeg er kona til..». Det kan ikke jeg.
Dukkehund av Eve Studio.
aspergerinformator.com 
Tidvis så tror jeg at jeg kan skravle høl i huet på folk, spesielt hvis jeg blir litt ivrig i noe jeg er engasjert i. Prøver å få til gjensidighet, allikevel, av hensyn til den andre personen eller de andre personene, men får det nok ikke alltid til så godt, det der. Alltid så har jeg hatt det sånn at jeg i forkant og i etterkant av samtaler gjennomgår samtalene, og liksom gir meg selv karakter, nærmest……! 🙂
Og tidvis kan jeg stå litt i stampe, og kanskje lete litt etter ord som best beskriver, selv om jeg altså har papirer på at den verbale funksjonen min er god. Meget god, også, var kommentaren jeg fikk fra hun som i sin tid foretok VAIS test av meg (syns å huske hun sa at noen resultater der var utenfor grafen, hun var en privatpraktiserende psykolog), før jeg kom innunder den offentlige psykiatrien og fikk angstbehandling der, som utepasient (altså i voksenpsykiatrien, poliklinisk behandling, samtaletimer (terapi), opphold dagavdeling etc etc.). Og før jeg altså gjennomgikk full nevropsykologisk utredning i den off. psykiatrien, hun som ga meg diagnosen asperger hadde tilleggsutdanningen innenfor feltet nevropsykologi (altså var hun utdannet nevropsykolog).
Noe av det med å lete etter ord, det kan kanskje akkurat nå forklares av at jeg bruker cellegift, men det jeg ihvertfall kan ha vanskelig for, da, er å tone meg inn, holde meg til tema, ikke være altfor omstendelig, kunne gjøre meg ferdig med hva jeg sier og sånt noe. Det med å holde meg til tema, det er nok fordi jeg faktisk får endel assosiasjoner underveis, og ikke alltid vet hvordan jeg da skal få flettet det inn i samtalen……. sånn at der så kan det nok forekomme noen særheter fra meg….. 🙂 ❤
Har ikke problemer med å finne samtaleemner, da, sånn sett, jeg kan i grunnen skravle i vei om det aller meste, jeg, men er ikke særlig glad i intetsigende prat om vær og vind, det syns jeg faktisk kan bli nokså kjedelig og ikke minst tomt. ❤
Her en video med, faktisk, en sang om small talk. 🙂 ❤
LikerLikt av 1 person
Det var en fin presentasjon. Jeg snakker gjerne med deg så kan vi assosiere oss sammen bort fra det som gjør vondt!
LikerLikt av 1 person
Å presentere seg selv er vanskelig. Jeg har en tendens til å holde meg til navnet mitt, og eventuelt annet relevant til situasjonen. Som regel er det da arbeidstittelen min. Utover det kan det fort bli vanskelig. Men det går som regel greit nå som jeg har en jobb. «Magnus Guyra, webutvikler». I de periodene jeg har vært uten arbeid(og de har vært lange), havner man gjerne også i situasjonen hvor man føler man må forklare hvorfor man ikke har en jobb, slik som folk flest. Og da er det ekstra vanskelig når en ikke engang har en ordentlig grunn å gi.
Jeg forstår også veldig godt frustrasjonen din. Kjærligheten er ikke lett å finne, og enda mindre så når man gjerne har litt vansker med det sosiale. Men om man tør å gå litt ut av komfortsonen, og ta noen sjanser en gang i blant, så vil muligheten alltid være der. Det er i hvert fall min erfaring. 🙂
Jeg tror ingen av oss vil ende opp alene til syvende og sist, hverken du eller jeg. En dag kommer prinsen i skinnende rustning. Bare pass på at det ikke er aluminiumsfolie han går med. 😉
LikerLikt av 2 personer
Nå fikk du meg til å smile.
LikerLiker
😀
LikerLiker
Jeg beklager på forhånd hvis du oppfatter dette som for privat eller upassende her, men jeg spør fordi jeg lurer, og du trenger selvfølgelig ikke svare. Bloggen din heter Aspergerinformator, men jeg har jo lest at du også har andre utfordringer enn Asperger. Vurderer du Asperger som din største utfordring? Det er vel faren for at du skal skade deg selv som gjør at du er tvangsinnlagt, men selvskading er vel ikke en typisk effekt av Asperger? Det er mange som lever helt greit med «bare» Asperger, og jeg synes egentlig at syndromet ofte fremhever mange gode menneskelige egenskaper. Dette ble litt rotete. Vanskelig å snakke om, men jeg håper du forstår hva jeg mente.
Nok en gang kjenner jeg meg igjen i det du skriver, om det å savne å være «typen til» noen. Jeg er eldre enn deg, men klarte heller aldri å knekke koden når det kom til nærhet og mellommenneskelige forhold. Jeg tror jeg savner det, men jeg vet at jeg aldri hadde fått det til. Så det temaet har jeg prøvd å parkere etter beste evne. Håper du lykkes bedre enn meg. Jeg er sikker på at det finnes noen for deg der ute 🙂
LikerLikt av 2 personer
Hei. Der er asperger som ligger i bunnen for de andre diagnosene mine. Det er de som i hovedsak gir meg problemer med å leve et vanlig liv, ikke asperger. Men jeg har nok fått disse belastningslidelsene fordi jeg var udiagnostisert asperger som ikke passet inn og heller ikke ble tilrettelagt for. Jeg merker innleggene som handler om de andre vanskene med tilleggsvansker og er åpen i presentasjonen min om siden at jeg bare er en enkeltperson og at jeg har andre ting, Men det er å forstå asperger, bloggen stort sett handler om. Forstå og leve med,
LikerLiker
Jeg forstår. Leit at noe jeg kan forholde meg til (Asperger) har ført til så store tilleggsvansker for deg. Jeg kjenner ingen (som jeg vet om) som har hatt problemer med selvskading og spiseforstyrrelser, så jeg blir egentlig veldig lei meg når jeg leser om det. Fordi det er vondt for deg, og fordi jeg ikke forstår hvordan det fungerer for dere som sliter med det. Jeg forstår ikke hvordan dere tenker, og jeg forstår ikke hvordan psykiske sykdommer påvirker måten man tenker på. Når jeg ikke forstår, så klarer jeg ikke å la være å tenke på det. Jeg skulle ønske du var frisk og slapp å være innelåst. Nå kjenner jeg at jeg bør legge meg snart…
LikerLikt av 1 person
God natta, jeg blir også lagt nå. Skriver mer blogg i morgen, i morgen er det om anoreksi og ikke asperger. Så er du forberedt,
LikerLiker
Sov godt! Nå er jeg forberedt.
LikerLikt av 1 person