asperger syndrom · spesialinteresser

Aspergere er proffe

Det handler om å våge å være til. Det handler om å være til. Det handler om å ha Asperger syndrom og å sette av tiden sin til det man bryr seg om. Da blir man god!

Jeg fikk veldig hyggelig tilbakemelding via forlaget for anmeldelsen min av Fueelboxen. Sjefen for alle FuelBox i Norge trodde det var skrevet av en proff og ble overrasket da hun fikk vite det var av meg: En bruker.

Poenget med dette innlegget er at jeg er boblende stolt over å være et av disse menneskene som kan noe. Vi er ikke bare enstøinger med sære interesser. Vår kompetanse og noen ganger medfødte talent for noe, kan brukes.

Utholdenheten vår og hyperfokuset vårt, gjør at vi kan utvikle oss og lære oss masse. Kanskje er vi ikke så gode til å lytte i en samtale så vanlig læringssituasjon kan av og til skjære seg, det er så mye som forstyrrer, men å lære meg ting på egenhånd kan jeg.

Utholdenheten din gjør at det er verdt å blogge om det jeg opplever. Hei, jeg lever, erfarer, tenker og formidler! Det handler om å stå for tankene sine og å tørre å si dem.

humptymultiply2Dukke: Nefer Kane

11 kommentarer om “Aspergere er proffe

  1. Dette er vel hovedgrunnen til at jeg er glad for at jeg har asperger. Veldig sterk evne til å lære ting. Jeg føler jeg kan utrolig mye, og at det er veldig lett å sette seg inn i hva jeg ikke allerede kan. Og så evnen til å kunne sitte med det i timesvis i strekk. (Husk å få i deg mat, Magnus!)

    Veldig moro å høre om tilbakemeldingen fra forlaget/Fuelbox-sjefen! Det er ingen tvil om at du kan skrive godt. 🙂

    Likt av 1 person

    1. Takk! Min hovedgrunn også. Vi er i samme båt. Jeg elsker detalj-fokuset, det annerledes perspektivet, det å kunne dyrke det som er null verdt for andre.

      Liker

      1. Absolutt! Måten vi ser ting på en annen måte enn folk flest, og oppfatter ting andre ikke gjør. 🙂

        Det er nok av ting som drar ned ved å ha asperger, men de positive sidene veier opp for det til syvende og sist, for min del. (Selv om det periodevis er vanskelig å tenke slik.)

        Mine ferdigheter og min kunnskap utgjør en veldig stor del av hvem jeg er. Depresjon, angst, sosial inkompetanse, etc. utgjør også deler av hvem jeg er, men selv om de kan tidvis eller sammenhengsvis være sterkt fremtredende, er hovedsaklig overfladiske deler. De er gjerne delene av meg som er lette for andre å se. Men de er mest på utsiden.

        Ferdighetene, kunnskapen, kreativiteten, og de indre følelsene og tankene er det som fyller meg og gjør meg til den jeg er. 😉

        Likt av 2 personer

  2. Jeg har ihvertfall relativt god hukommelse, det er en styrke jeg har i meg. I dag har jeg mimret litt om en tur til Berlin som ble foretatt i 1985. Jeg gikk da på språklinje allmennfag, og vi var, sammen med ei gruppe fra en annen videregående skole, på tur til Berlin. Og grunnen til at jeg begynte å skrive litt om den turen, det var at det i disse tider blir bygget et gjerde mot Russland. Om selve den turen pluss litt historikk om Berlinmuren, så står det altså nå å lese litt i bloggen min. https://hkhavik.wordpress.com/2016/09/11/gjerdene/

    Og her en sang som jeg tok frem på bloggen min i det innlegget, og her er også teksten til den, dette var en sang som var en riktig landeplage for en god del år siden, og med det ihvertfall jeg syns er en knallgod og tankevekkende tekst.

    Heilt innåt skogen står ein skigard, mosegrodd og grå.
    Han er heilt nedfalls og søkk isaman,
    men som eit minnesmerke her han står.
    Ein gong var dette eit viktig stengsel,
    som verna åkeren mot krøterfot.

    Ein skigard kan’kje vara evig, veit du,
    kan aldri vara evig.

    Ein gamal skigard som står og vitnar om ei svunnen tid.
    Det er ei soge om gamal storleik,
    kamp mot naturen, kamp som er forbi.
    Nå vert det kjempa på andre fronter,
    men mye skigarder det har me lell

    Ein skigard kan’kje vara evig, veit du,
    kan aldri vara evig.

    Kva er ein skigard? Ein skigard er så mange rare ting:
    Ei rad med stokkar, sett som eit gjerde,
    eller eit stengsel i ditt eige sinn.
    Ein gamal fordom, eit raseskille,
    hat og misunning, eller aversjon.

    Ein skigard kan’kje vara evig, veit du,
    kan aldri vara evig.

    Kvar du så snur deg, det er ein skigard mellom før og nå.
    Ein skigard er som ei landegrense,
    ein skigard er eit stengel for de få.
    Eit hat i hjarta, eit klasseskille,
    eit sjalusi, ein uvisshet, ein krig.

    Ein skigard kan’kje vara evig, veit du,
    kan aldri vara evig.

    Har du ein skigard? Å jau du har nok ein for alle har
    ein ting ein gjerne vil stengje ute,
    ein ting ein ikkje syna vil einkvar.
    Men desse stengsler treng ikkje vara,
    Ein skigard kan du kliva om du vil.

    Ein skigard kan’kje vara evig, veit du,
    kan aldri vara evig.

    Likt av 1 person

  3. Dette innlegget gjorde meg glad! Det er så viktig å se de styrkene vi har og alle de mulighetene som ligger foran oss, hvis vi evner å se dem og ønsker det.

    Så fint å høre om tilbakemeldingen du fikk angående Fuelboxen! Du skrev jo veldig bra om det på bloggen. Jeg har tenkt til å kjøpe en slik selv, jeg tror det kan være et fint verktøy. Jeg snakker ikke så mye med andre utenom nett, men kanskje jeg kan få med mine foreldre på det. At de kan sette seg ned og faktisk snakke om noe med meg, i stede for alle de gangene de ikke har tid.

    Besøk for meg betyr snakking, å være sosial. Ikke for dem. Da er det best om jeg ikke snakker for mye, forstyrrer de i tv-titting og iPad-spill. Det er ofte jeg ikke får fortalt ting når jeg ønsker det. De har ikke tid, jeg er til bry – selv når de har «satt av» tid til besøk. Hvis ikke kan jeg i det minste få glede av Fuelboxen på egenhånd. Jeg fører mange monologer. Liker å samtale med meg selv. Det er på mange måter lettere og oftere mer givende enn enkelte relasjoner.

    Bloggen din er som et spennende skattekammer. Man åpner nye luker og bokser, og finner alltid noe nytt. Noe litt annerledes enn det forrige. Derfor liker jeg å lese DEG, fordi du gir meg så mye 🙂

    Likt av 2 personer

    1. Tusen takk Marthe. Håper jeg kan fortsette å gi. Jeg tror du kan bruke boksen med foreldrene dine. Det blir som et spill der alle er på lag. Og alle skal svare. Det er lov å si pass da, hvis det er for personlig eller urelevant, men da er det nye muligheter på neste kort. Det er 170 av dem! Jeg er glad du ble glad. Nå smiler jeg litt også.

      Liker

  4. Heisann Helene!

    Fikk tips om bloggen din av Livetsrose, håper det er greit jeg kommer innom her og. 😉 Forresten veldig fin tekst for dagen. Stå på! 🙂 Ønsker deg en god natt videre!

    Likt av 1 person

Legg igjen en kommentar