Vin er livets vann, sa kanskje Jesus eller Gud vet hvem. Vann, temaet for ukas utfordring med Livets rose, lar jeg det spire vannliljer i tankene mine og la de vokse gro. Utenfor mitt univers, innenfor kirkeklokkene.
Jeg lar meg leke i dammen, som et barn, men uten gummistøvler på. De, gummistøvlene, var et mareritt og ukule på ungdomsskolen. For en lite likt Asperger-innehaver og usikker tenåring var det forferdelig flaut å ha dem på. Jeg ble så sett! Jeg utmerket meg mens de andre jentene gikk i Buffalo-sko. Kule og i ett med mengden.
I min «karriere» som hobbyfotograf har jeg funnet mye liv i vann. Jeg har funnet speilinger og refleksjoner. Det handler om å leve, selv om det regner. Det handler om å unngå drukningsulykker og heller surfe på bølgene. Det er mye død i havet. Alt fra råtne reker til død fisk til menneskelik. Jeg prøver å glemme det 
for: Når det regner på presten, drypper det på klokkeren. Og når det regner på parkeringsplassen, får jeg en pytt å speile, finne, spire i, la dukker leve livet, det ustanselige livet, danse hopp og sprett. Jeg kunne en gang fiskesprett. Stein i vann. Vann i sand. Sandkaker. Jeg spinner. Vinner. Med assosiasjon! Reiser meg opp igjen, titter ned, og vet jeg er der. Et sted i vannspeilet.
I refleksjonen er jeg ikke glemt, bare bortgjemt for dem som ikke evner se detaljene. Jeg har et forsprang. Løp etter meg! Eller stans meg med lukkertid, fang meg, hent meg inn. I glass og ramme smiler jeg. Gråt kjære Gud, gledestårer er óg vann. Jeg tror riktignok ikke på kristendommen eller annen religion, men søker av og til dit likevel. Et sted må jeg også ha en himmel over hodet. Det regner ned på meg mens jeg fotograferer, er i mitt ess og ikke tenker en annen tanke i hodet. Dette er naturens, eller hele livets, vann. Svelg unna og smil.
Dukker av Lillycat, Doll Zone og Nefer Kane.
aspergerinformator.com 
Dette var et spennende innlegg og tolkning av temaet, Helene! Jeg ser for meg deg i gummistøvlene, synlig – men flott enten du har støvler eller ei. Det var et flott bilde av Trieda, og de andre bildene også.
Det er som du sier, mye død i havet. Men vi må prøve å fokusere på livet, livets vann – det som holder oss i livet, på den ene eller den andre måten. Både fysisk og mentalt. Å holde ut og kanskje bli holdt fast, holdt tilbake.
Vann er mitt element, jeg føler meg fri i vann. Samtidig kan vannet, havet – være faretruende. Alt etter som.
La oss drikke av ønskebrønnens vann, med et ønske om en lettere morgendag.
LikerLikt av 1 person
Takk Marthe. Ja, ønskebrønnen er fin. Den tenker jeg nesten ikke på som vann, men det er jo vann – du har helt rett. Men det er detaljblikket som bare ser mynt for mynt. Og en gang hadde jeg lyst til å stjele fra ønskebrønnen på Rikshospitalet. Jeg gjorde det selvsagt ikke, la heller på litt mer penger til barneavdelingen. Og ønsket meg å få dø, for noen ganger gjør det så vondt å leve. Vi kan ikke bare legge på svøm når vi vil og flyte på ryggen. Men jeg drømmer om det. Det gjør jeg.
LikerLiker
Jeg ser vannet i ønskebrønnen. Først tenkte jeg mynter, en stor og dyp brønn og tanker/ønsker som om de var fysiske. Men så kom jeg på vannet. At vi kan drikke av det mentalt. Livets vann, la det gi oss styrke! Jesus gikk på vannet sies det. Jeg liker tanken, selvom jeg ikke er religiøs. SÅ mye styrke trenger vi kanskje ikke, at vi kan trosse fysikkens lover og elementet vann. Men en mellomting hadde kanskje vært greit.
Vi kan ikke bare legge på svøm når vi vil nei. Men vi kan ønske oss noe, og håpe at det engang vil endre virkeligheten. At framtiden bærer oss videre, på vannet eller fastland.
LikerLikt av 1 person