Til vanlig, takler jeg klemmer ganske godt. En del med Asperger er overfølsomme for sanseinntrykk, og en klem er både en fysisk berøring og kanskje luktmessig sterk. Du kan lukte nydrukket kaffe slik gode, varsomme mamma gjorde da hun sa natta til meg da jeg var barn, eller du kan nattevakt kan lukte indisk kjøkken (du klemmer meg ikke men går like nær) eller du svigerinne, ren og pent antrukket, kan lukte parfyme.
Stort sett klarer jeg å motta en klem. Jeg går inn i et modus der jeg automatiserer. Jeg VET jo hvordan man klemmer, cirka hvor lenge jeg må holde ut og når jeg kan trekke meg tilbake igjen, i mitt eget skall uten mer utvendig berøring.
Men noen ganger, er en klem vanskelig. Jeg kan kjenne på det når jeg er stresset eller lei meg eller føler meg på et annet nivå enn den som vil klemme meg, mindreverdig. Jeg er ikke i klemme-modus. Jeg vil være i fred!
Jeg føler meg kanskje skitten og ekkel. Og jeg vil ikke kjenne hud mot hud da, din mot min. Jeg er noen ganger nesten allergisk mot hud mot hud, særlig hender frykter jeg. Det kan derfor være skadelig å holde meg fast når jeg er emosjonelt ustabil. Da må man erkjenne sin besøkelsestid og forstå at det ikke er den som klemmer det er noe galt med.
Jeg har piggene ute og trekker meg fysisk tilbake, når jeg kjenner meg ukomfortabel. Det gjør vondt, fysisk og psykisk, ytterst i fingerspissene og innerst i sjela, og jeg kjenner meg som et utskudd som ikke takler normal berøring. Dette kan skje også sammen med mennesker jeg kjenner godt og er veldig glad i. Ikke ta det personlig! Jeg bare kjenner med så mistilpass, kan du kjenne det?
Det er fint når du spør meg om du kan gi meg en klem. Da er jeg også litt forberedt, og håndterer det bedre. Jeg vet cirka hvor lenge det vil vare. Noen mennesker er også unntatt regelen, sånne som pappa. Han kan klemme meg uten at jeg blir redd eller overveldet. Jeg vet hvor jeg har pappa, innerst i sjela og ytterst i fingertuppene. Han kjenner ikke om jeg har gått opp to hundre gram og jeg slipper å gjemme meg, som ei skilpadde i skallet sitt.
Foto: Pixabay
aspergerinformator.com 
Jeg var ikke klar over at Aspergere er spesielt følsomme for sanseinntrykk. Med det faller enda en brikke på plass, for det er jeg også. Spesielt for lyder og lukter. Men klemmer liker jeg godt. Da er jeg mindre glad i håndhilsing, noe jeg egentlig synes er litt grisete. Folk tar jo på så mye rart, og alle er ikke like renslige.
LikerLikt av 1 person
En del med Asperger har sensory kit med headphones og solbriller og sånn for å skjerme seg. Jeg liker klemmer når de skjer på mine premisser, når jeg har kontroll over situasjonen.
LikerLiker
Hehe, sensory kit… Den var ny for meg. Jeg liker generelt ikke å gå med solbriller, men jeg bruker veldig ofte musikk i ørene for å blokkere verden ute. Og selvfølgelig fordi jeg elsker musikk. Noen ganger bruker jeg også vanlige ørepropper, bare for å få totalt stillhet, selv om det ikke er spesielt mye lyd rundt meg. Men noen ganger blir selv sangen fra småfugler for mye å høre på. Da er det godt med et «friminutt» i total isolasjon.
LikerLikt av 1 person