angst · depresjon · tilleggsvansker

Psyk misunnelse

Noen ganger, opplever jeg misunnelse for at jeg er innlagt. Det er mennesker som sliter psykisk, men som ikke blir hørt eller får så mye hjelp som de ønsker. Men hvem vil egentlig være i min situasjon? Det kan bare være attraktivt med et sykt blikk.

Jeg har opplevd at andre pasienter blir misunnelige på meg fordi jeg har fotfølge. De vil ha oppmerksomhet, bli sett, ha noen å snakke med – hele tiden. Jeg har noen hele tiden, og jeg er taus. Sier nesten ingenting, har ikke noe å snakke om, bare handlinger og et blikk inn i bildene og ordene mine på skjermen. Vi skulle byttet, men det går ikke an. For det er jeg som er så syk at jeg passes på. Noen er med meg på do.

Vi blir som hund og katt når de misunner meg, altså ikke så gode venner som jeg helst hadde sett at vi var som snakket sammen og sånn. De andre gjør ting for å tiltrekke seg oppmerksomhet. Noen roper. Andre skader seg. Det er trist, alt sammen. Jeg er egentlig et hundemenneske, men jeg kjenner på behovet for å trekke meg bort som en katt (katter er jo ikke i bånd stort sett) når noen er sjalu på meg.

Jeg har opplevd at noen sier jeg er heldig som kan slappe av hele dagen. Da svarer jeg: «Du er heldig som lever et normalt liv.» Jeg slapper ikke av et sekund, som deg etter middagen eller med beina på bordet foran nyhetene, som jeg heller ikke tåler, på TV. Jeg er i konstant angstpreget beredskap. Jeg kan heller ikke gå meg en tur og lufte hodet mitt som folk sier er så bra når de har mange tanker på en gang.

Jeg er redd foran alle vaktskifter, som det er tre av i døgnet. Jeg har fire måltider som anoreksien ikke vil ha, hver dag. Jeg er redd for å ta ressurser, redd for å gå opp i vekt, redd for å leve på overtid. Og alt dette fylles dagene mine nettopp av!

Skal vi bytte? Jeg kjenner ikke på behov for å bytte. Jeg har det så bra som jeg klarer å ha det. Et vanlig liv er for vanskelig for meg. Jeg ser opp til de som fikser det – kanskje deg- , men godtar at det ikke er meg. Vi gjør så godt vi kan, hjelperne mine og jeg.

autumncat16Kattedukke av Nympheas dolls. Foto: Meg.

21 kommentarer om “Psyk misunnelse

  1. Nei, din situasjon er såvisst ikke misunnelsesverdig, det er sikkert. Men du sier sjøl at du har det så bra som du kan ha det. Jeg håper det stemmer. Om det virkelig er noen som misunner deg, så er det jo syke personer vi snakker om, og da er neppe rasjonelt, alt som blir sagt.

    Ønsker deg en god helg, Helene, – så god som den kan bli for deg!

    Likt av 1 person

  2. Hmm, det er nok en del som ikke tenker godt nok igjennom hvordan det faktisk er. Mange ser kun den ene delen av hele bildet, og det er da gjerne den biten de selv føler de kunne trengt selv.

    Og mange personer tenker ikke stort lenger enn sin egen nese heller, for den saks skyld.

    Personlig hadde jeg aldri ønsket det. Jeg forstår nødvendigheten i det, i de tilfellene det gjelder, slik som deg. Og det er trist at det må være slik – men det må faktisk det for å hjelpe den det gjelder. For min del hadde jeg følt på konstant invasjon av mitt privatliv. Jeg hadde ikke taklet det, tror jeg! :/

    Jeg tror din aksept om at et «normalt liv» ikke er for deg er en god ting. Men på lang sikt så kan det bli det. Ser for meg en lang og hard vei før du kommer dit, men det betyr ikke at muligheten ikke er der. Og det skjer nok uansett ikke før du faktisk er klar for det. Det er i hvert fall slik jeg tenker.

    Uansett, du har nok veldig mye rett i det du skriver her.

    Likt av 1 person

  3. Yes, jealousy or envy, is a strange and illogical emotion. It’s illogical and without knowledge or common sense. The person who is envious is not happy but he thinks he would be happier if he was you.
    In England we have a saying, «The grass always looks greener on the other side of the fence.»
    It’s hard for you to cope and then to cope with other people thinking you are having an easy life.
    You do well to express yourself so well, Helene. Thanks for the input as always xx

    Likt av 1 person

    1. Neida. Men innlegget var basert på opplevelser gjennom tiår i psykiatrien, ikke her og nå. Derfor ble det litt feil. Skriv gjerne til meg på Mail hvis det er noe du lurer på eller vil si meg. Ønsker deg en god lørdag.

      Liker

  4. Så du er så syk at noen må bli med deg på toalettet, men du kunne dra på Bruce Springsteen konsert!?! Rimer ikke i mine ører.

    Liker

  5. Jeg klarer ikke å forstå at noen misunner deg et slik liv. Det er ikke noe jeg klare å fatte, men jeg opp lever at psykisksyke misunner meg sykdom, min fysiske sykdom som setter livet mitt på jepordy. Så jeg vet hvor fælt det føles, vet ikke hvorfor er er slik? Har disse menneskene ikke mulighet til å se at noen andre enn dem er syk?

    Likt av 3 personer

  6. Det er virkelig noe som undrer meg, hvordan det i det hele tatt er mulig å misunne andre så mye, også for helt ulogiske ting. Og nei: man kan ikke gjøre mer enn det man kan, sånn er det med den saken, og alles livssituasjon er ulik. Jeg tror vel at for de aller fleste, når de får tenkt igjennom det, nok kan finne noe å glede seg over i sin egen livssituasjon, og dermed slippe å misunne andre hva de tror de ønsker seg.

    Selv har jeg jo i endel år ønsket meg ei hytte ved et vann, som jo høres idyllisk ut, men med alle former for eiendeler og eiendommer følger det også ulemper. Hytta må jo også vedlikeholdes, den må vaskes, taket må tekkes, pipa må renses, i det hele tatt så følger det med en del ting og tang…. sånn at summa summarum så er det kanskje greit å ikke ha noen hytte allikevel ….. som man uansett ikke har råd til å skaffe seg. DET forhindrer ikke at det av og til kan komme et lite stikk av misunnelse i en ved å se at noen andre faktisk har slike hytter….. ❤

    Og sånn apropo det å ha det ene og det andre, da, så må jeg jo bare dra frem igjen en Øysten Sunde sang, da.

    Likt av 1 person

    1. Ja, ofte ønsker man seg a og ikke b, altså noe en har, men ikke det det innebærer å «eie» det. Det med hytta var et godt eksempel. La oss bygge den i fantasien, krype inn under et teppe ved peisen og se utover fjorden.

      Likt av 1 person

  7. Hvis du har det så bra om du kan ha det, hvorfor bruker du så mye energi på å prøve å komme deg ut derfra og klage over hvordan du har det?

    Liker

    1. Jeg bruker ikke energi på det. Fokuset er å gjøre det beste ut av det her jeg er nå. Jeg klager ikke, jeg har det så greit som mulig. Men det er vanskelig og innebærer at jeg ikke kan ha et vanlig liv. Derfor har jeg prøvd å få dø, men jeg nådde ikke frem. Derfor er fokuset her og nå.

      Likt av 2 personer

Legg igjen en kommentar