Jeg er kanskje ensom. Jeg savner kanskje en som elsker meg. En som holder ad meg. Som tåler meg akkurat som jeg er. Og kanskje han ville holdt hodet mitt nok oppe til at jeg ikke var så syk hele tiden. Men når alt kommer til alt, er det beste med å være singel at jeg ikke sårer noen som elsker meg.
Det er ingen som blir skuffet over at jeg ikke spiser den samme middagsmaten som dem eller blir med ut på restaurant for å feire «oss». Det er heller ingen å kjøpe julegave til, som jeg må forvente å motta fra uten å vite hva det er og bli stresset for å ha gitt feil gave, som noe så dumt som en cd-singel.
Ingen krever noen «date», jeg blir ikke bedt med ut. Jeg er ikke alltid up to date heller – Jeg har heller ikke Snap-chat, er ikke på Skype og er svært beskjeden på Instagram. Jeg henger med, det er ikke det, men jeg er kanskje ikke så tilgjengelig som en kjæreste ønsker.
Jeg henger etter min egen alder og har en gjennomgripende utviklingsforstyrrelse. Jeg snurrer film og ser på Skomakergata. Jeg har forresten ikke Netflix, er ikke med på den teknologiske nyvinningen men kjøper alt på DVD. Jeg liker det håndfaste, som en CD eller VHS under treet var da jeg var liten. Jeg er barn i en liten voksenkropp. Det beste med å være singel er at ingen skal beføle den (kroppen min).
Dukke: Nefer Kane.
aspergerinformator.com 
Det er nok både fordeler og ulemper med å være singel. Jeg kjenner på mye av det samme som deg. Både savnet og reservasjonen. Jeg tror jeg har skrevet noe her om dette før også. Men jeg ser heldigvis ikke på mitt manglende kjæreste-talent som en mangel eller defekt ved meg selv. Det er bare en av mange sider ved min personlighet, som gjør meg til den jeg er. Jeg gjør så godt jeg kan, og jeg synes jeg er bra nok til ganske mye. Men jeg har full forståelse for at kvinner ønsker seg noe annet enn den jeg er og det jeg kan tilby. Jeg er dessverre litt for introvert til å fungere i et par, og da er det liksom ikke noe poeng med å være i et heller. Livet går videre selv om jeg er alene. Håper du får en fin dag i morgen.
LikerLikt av 1 person
Jeg håper du også får en fin dag i morgen. Og en god natt, uten kjæreste. Jeg tror kanskje vi må være flinkere til å si som du sier, at det er bra nok. Du er bra nok for meg, og en veldig hyggelig bloggleser.
LikerLiker
Åååhh, det var koselig sagt. Tusen takk! Du er mer enn bra nok du også.
LikerLikt av 1 person
Singel er et negativt ord synes jeg. Stå alene – enestående, Det høres og føles mye bedre enn singel. Og vi er bra nok, enestående nok som vi er. Ha en så god kveld videre som mulig, i denne hektiske førjulstid.
LikerLikt av 1 person
Flott skrevet.
Jeg kunne ønske at vi kunne være verd mer når vi var alene. Når jeg har gått fra å være medlem i et par til å bli forlatt, har noe av det verste vært hvordan menneskene rundt begynne å se på meg som bare halvparten av det jeg var før jeg ble forlatt. Folk kan ikke lenger spørre meg om hvordan det går med mannen og hva mannen skal og hva mannen synes, og jeg er ikke like interessant lenger nå som jeg mangler en mann. I det jeg slutter å være verd noe for mannen, er jeg heller ikke verd noe for noen andre. Det er mannen som tilfører meg verdi som menneske.
Ganske ekkelt.
Jeg har størst respekt for mennesker som ikke er medlem i noe par. De vet jeg hvor jeg har, og jeg kan snakke med dem om ting – uten at de begynner å svare på vegne av partneren sin. Jeg er i rommet bare med dem, det er ingen partner i blikket deres eller i hodet deres som ødelegger den de er. Som regel mister jeg venner når de får kjæreste. Folk setter ofte ikke pris på vennene sine lenger når de har en kjæreste, da blir de bare en del av et par og slutter å være noe annet enn det.
Dette hørtes kanskje veldig negativt ut, men skulle egentlig bare være en beskrivelse av hvorfor jeg foretrekker «single» mennesker over mennesker som er med i par.
LikerLikt av 1 person
Du er verdt like mye, minst. Men folk syns ofte det er lettere å spørre om hvordan deres partner har det enn den de står ansikt til ansikt med. Ikke vet jeg hvorfor.
LikerLiker