Takknemlighetsgjeld

1. juledag var sorgens dag da jeg var liten. Jeg var så redd for at den gode juletiden jeg opplevde skulle forsvinne. Ta meg bort fra det trygge, og ut i verden igjen. Virkeligheten,en store farlige med nyheter på tv-en. Jeg sov alltid i midten i mammas og pappas seng den natta, fra julaften til førstedag.

Det var magisk å ligge i kanskje helt ny pysj og ha et rom fylt av nye leker, klær og sjokolade. Jeg var en sånn slank, glad jente mange gav godteri og søtsaker til. Så ble jeg vel søt da?

Nå får jeg ikke lenger sjokolade. Jeg får forståelse. Jeg får mennesker som skjønner at de ikke kan gi meg ting som knuser eller ting jeg må spise, siden jeg bare spiser det kostlista sier. Jeg får gaver jeg kan bruke, som lys til fotograferingen, stativ, filmer og deksel til iPaden.

Disse, de som står meg nær, tilpasser seg altså meg, selv om jeg ikke forventer det fra fjern og nær. De fjerne slipper forresten ikke inn sykehusdørene. Det har skjedd uhell nok, Legen vil ikke risikere og se meg gå i stykker fordi jeg så lett misbruker farlige gjenstander (les: jeg er farlig, i alle fall for meg selv) uten å gripe inn. Så nå griper personalet mer inn hver gang noe kommer i posten. 

Jeg er takknemlig for at mamma og pappa kom på julaften. De er nære og slipper helt inn til hjertet mitt. Får klemme meg og ta på meg, selv om jeg som mange aspergere og anorektikere kan slite med kroppskontakt. Jeg elsket at de var her sammen med meg. Vi pratet og gav hverandre gjennomtenkte gaver. Jeg har jo tenkt en hel høst. Og hunden min, at hun var her betydde mye. Hun åpnet gaven fra meg og jeg liker å tenke at hun smilte. Hun slikket meg i alle fall.

Jeg setter stor pris på menneskene som har sendt meg en oppmerksomhet, enten julekort eller gave, og vist meg at jeg betyr noe jeg også, selv om jeg er stengt inne, langt ute fra samfunnsnormen. Selv om de ikke får komme inn, har de gitt meg tegn på at de lever; jeg lever. 

Med Asperger syndrom kan det bli litt mange inntrykk, litt for mange presenter, litt for mye forventninger som skal innfris. Det er samtaler som skal holdes gående og tonen skal være hyggelig, vennlig også videre.

Jeg fikk det nesten til. Takk.

Figurer av Irinaminiatures.