Jeg synes hemmeligheter er vanskelige. Både å holde på og å vite at noen holder noe tilbake for meg. Noe jeg aldri skal få vite. Og så får jeg kanskje vite det likevel, som en bombe ut av det blå. Det kan være noe jeg ikke var forberedt på, som du har gått og båret på. Mennesker med hemmeligheter er levende gåter, mysterier eller puslespill.
Jeg prøver å forholde meg til fakta. Når hemmeligheter eksisterer, er det hull i fakta. Jeg kan ikke forholde meg til en virkelighet med hull i, akkurat som du ikke legger puslespill du vet det mangler biter i eller går med hullete eller mangelfulle klesplagg. Jeg skriver klær du kan se bh-en gjennom.
Du liker ikke å være halvt naken. Men fakta er: Hemmeligheter gjør oss sårbare og jeg er spesielt utsatt med mitt behov for forutsigbarhet. Du sier jeg skal lytte til egne behov, men fortsetter å holde tilbake hemmeligheter for meg. Respekterer du ikke at jeg har andre forutsetninger for å fungere i samfunnet vårt? Jeg holder det ikke hemmelig, så vær så snill å snakke til meg (hvis du kan).
Når jeg skal fortelle en historie, liker jeg ikke å fortelle bare halve sannheten. Derfor forteller jeg ikke bare at jeg har Asperger, at ærlighet faller meg naturlig, men også det andre jeg sliter med og hva jeg ikke mestrer. Jeg vet du gjør det til meg; forteller halve sannheter; forteller deler av en historie; den biten du syns setter seg i et godt lys og ikke den andre. Det er vanskelig for meg. Jeg er vanskelig. Jeg har det vanskelig. Det er folk opptatt av, at jeg ikke er vanskelig men har det vanskelig.
Du og de andre er opptatt av sånne nyanser, men ikke når det kommer til hemmeligheter. Da er plutselig alt hysj-hysj og ingen ting skal sies høyt, bare halve sannheten, den delen dere velger ut. Det er som om noen har bæsja på leggen og det skal man pynte på og dekke over som plaster på et sår. Det kan være hemmelig at jeg er en som skader seg, når du forteller om meg til andre. Et hemmelig tabu.
P.S Jeg vil minne om at hemmeligheter kan være vakre som edelsteiner også. Du er en edelstein. (Det er halve sannheten. Du er også et menneske.)
Paparazzier avslører hemmeligheter med kamera (og tastatur) som middel.Modell: Little Rebel/Volks.
aspergerinformator.com 
Det er noe av grunnen til at jeg ikke kan skrive bok, det, for skulle jeg det, så måtte jeg fortelle om alt, ikke bare stykkevis og delt, liksom. Men det kan jeg ikke, av hensyn til andre i mitt liv, det finnes tabuområder der, og jeg vet ikke hva jeg kan og ikke kan fortelle om, heller. Og så har jeg vansker med å sette sammen ting. Så det er blitt til at jeg skriver blogg i stedet. Der blir det jo litt stykkevis og delt, da, sånn sett. Jeg beundrer de som har mot nok, sånn som deg, for selv har jeg ikke mot til å utlevere riktig så mye om meg selv, heller. Du er flink, du! ❤ Her en youtubesnutt med litt musikal-musikk, her av Susan Boyle, som jo har asperger, sammen med Michael Crawford 🙂 https://www.youtube.com/watch?v=KxUPXTbxJKQ
LikerLikt av 1 person
Tusen takk. Jeg gjør så godt jeg kan; dette med å leve og å dele. Det strekker ikke alltid til, men jeg kommer alltid til å skrive.
LikerLikt av 1 person
Har funnet ut at jeg liker å skrive, jeg også. 🙂
LikerLikt av 1 person