Jeg husker dem. Hvordan jeg kjempet meg fra klasserom til sløydsalen. Hvordan jeg prøvde å unngå gjengene. Hvordan jeg prøvde å gjemme tommelen min som de sa var som E.T sin. Jeg husker hvordan jeg gikk i korridorene på jakt etter vennene mine som ikke fantes, den evige rundgangen for å lure lærerne til å tro jeg hadde venner.
I dag er en av de siste dagene i disse lokalene for mange unge i hele landet vårt. Den dagen de må sende inn søknad for hva etterpå ungdomsskolen. De aller fleste søker seg til en videregående skole. Og jeg håper de som har hatt det krunglete, finner veien frem. At de møter de ekte vennene, de som er noe å samle på, de som kan bestå inn i voksenlivet. Kanskje finnes de.
Det er i de neste månedene kappløpet for de beste avgangskarakterene pågår. For en med Asperger syndrom, kan dette være ekstra tøffe dager som jo varer i ukevis. Jeg snakker om ukene som kommer nå. Det er ikke fordi man ikke er flink på skolen det blir utfordrende, det er man ofte med Asperger, men fordi det er hardt å møte opp hver eneste dag når man trenger hvile for å få lavt fravær og fordi man streber etter å leve opp til egne høye forventninger til karakter.
Kvaliteten på mennesket blir satt på et tall i det norske skolesystemet. Vi med Asperger vil bare være 5-ere og 6-ere, ikke midt på treet. Ikke som gjennomsnittet. Vi vil skille oss ut her også, på det eneste positive vi vet så håndfast om at det kan måles med et tall. Men det er også flaut å være nerd. Det er en vanskelig balansegang. Jeg har balanseproblemer her jeg mimrer tilbake.
Jeg ønsker med dette alle ungdomsskoleelever lykke til.
Modell: Lillycat Ceriseodoll
aspergerinformator.com 
Å få en psykiatrisk diagnose kan være et gode. Det gir en forklaring, et holdepunkt, et ståsted i livet. Men – et ståsted kan være ett av to: Enten et hvilesteg, noe statisk stillestående eller et utgangspunkt for en bevegelse, helst fremover.
LikerLikt av 1 person
Javisst er der viktig å fortsette livet. Derfor heier jeg på disse ungdommene på vi inn i voksenlivet.
LikerLiker
Er ikke du blant dem?
LikerLiker
Blandt hvem? Jeg skriver og utvikler meg hver dag. Bruker ressursene mine der jeg kan og gjør det beste ut av situasjonen.
LikerLikt av 1 person
Du skriver at du heier på «disse ungdommene». Derfor min bemerkning ettersom du selv ikke kan være særlig gammel.
LikerLikt av 1 person
Jo jeg er faktisk 33 år, så jeg er voksen. Håper du får en fin kveld.
LikerLikt av 1 person
Til dagernnet: Helene er ikke ungdom lenger, men mange kvinner med Asperger virker yngre enn det vi er.
LikerLikt av 2 personer
Dette er en gjennspeling av mine ungdomsår. Samtidig med skolen fikk jeg diagnosen min. Jeg kalte klasserommet mitt for de grusomste ting. Et av de letteste begrepene jeg kalte klasserommet mitt for var et torturkammer. Vær minste lille del av sansene mine tok opp så mye dritt at jeg beskrev dem som spyd, sverd og økser som var plasert spesifikt på hodet mitt for å knekke meg! En ting jeg er glad for er at jeg hadde to hjelpemidler som hjalp meg gjennom skolehverdagen som jeg bruker fremdeles. Den første er et headsett koblet til en mick som læreren hadde og mellom dem var to små «radioer» der jeg hadde en og læreren hadde den andre. Jeg justerte volum slik det passet meg. Best av alt alt skurret fra mine klassekamerater var stengt ute. Den andre er to ørepropper spesielt laget til mine ører. Disse brukte jeg når jeg gjore oppgaver.
En av de mest behagligste med disse proppene var da de skulle lages. Siden de er lagt spesifikt for mine ører var jeg i bodø oss en spesialist som brukte tråder med papp i enden og dyttet dem inn i ørekanalenen min for deretter sprøytet in noe som skulle støpe for forming av proppene. Denne prossen tok 10 minutter å stivne. Bare disse 10 minuttene fikk meg til å gråte innvendig mens yttersiden strålte som et lite barn. «Det er så kalt, jeg hører ingenting. Pappa det føles vindundelig ut♡».
Støpen var kalt og alt av uønsket støy forsvant! De minuttene var de beste minutene i mitt liv siden jeg fikk diagnosen.
Nå går jeg 3 året på vidregående skole, siden studiespesialisering er en hard linje har jeg fordelt fag får å fullføre vidregående på 4 år isteden for 3 som er normalt.
Lurte på om du har eller allerde skrevet noen innlegg om vidregående skole. Kansje det kan være neste innlegg? Tusen takk for et godt innlegg.
LikerLikt av 1 person
Jeg kan gjerne skrive noe om videregående skole. De første dagene er planlagte temaer, men jeg skal finne en dag før det er skolevalg. Lover!
LikerLiker