Jeg gikk en tur på stien

En sjelden gang, har jeg lyst til å gå ut. Ut i det fri. Ut i verden. Ut av meg selv. Og så går jeg før jeg blir tilbakeholdt av personalet. Men denne dagen skulle vi gå sammen. Jeg og personalet. Riktig nok bare på sykehusområdet, men likevel fullt og helt på vei og sti. Jeg skulle ta noen bilder av trær og himmel. Jeg siktet himmelhøyt og zoomet ikke inn. For en gangs skyld skulle jeg fange hele spekteret, ikke bare det bittelille. Jeg lot samtidig det lille, en mosestein, bli til noe stort. Men ikke større enn seg selv, akkurat som om den var en maur i Inger Hagerup sitt dikt. Fyller seg selv på langs og på tvers. Er du større enn deg selv, kanskje?

Jeg dikter, nei jeg mener spaserer, videre. Under føttene mine, var bakken ubeskrivelig å gå på. Det var som om jeg kunne fly. Igjen, sikter himmelhøyt. Det var bare oss tre. To pleiere og meg. Ut på tur aldri sur. I alle fall ikke sur!! Foto er jo særinteressen min. Jeg elsker å gå rundt og fange detaljer. Det så hjelpepleieren min.

Jeg var bare i litt angstberedskap, altså ikke sur bare redd, for jeg er ikke vant til alle lydene. Fuglekvitter er støy. Tenk deg da bilene som vi kunne passere utenfor poliklinikken. Kanskje en drosje, kanskje en pårørende, kanskje en pasient. Uansett, motordrevet. En natt i helga kom forresten feiebilen da jeg skulle sove. Det var en digresjon, både da og nå.

Jeg gikk slik og tenkte. Jeg sa ikke mange ord. Det var ikke tid for ord. Jeg søkte skogens ro jo, mellom bygninger og trær og gress og fugler. Det var tid for bilder sier mer enn tusen ord. Det var tid for å knipse. Det var tid for å finne noe i lufta. Ikke kjærlighet, men et bånd. Et bånd mellom meg og jordkloden. Og vi møttes, jorda og jeg, da jeg så på føttene mine og fotograferte i vei. Det var lukkertid og blenderåpning, før vi vente nesa hjem.

Takk for turen. Vil du bli med ut igjen? Jeg venter nok en stund, overveldet av inntrykk, men så, en mer eller mindre vakker dag, kanskje jeg vil teste objektiver, næravstand og lukkertider igjen. Du skal få høre om det. Jeg lover. (Og jeg holder slike ting jeg lover. Jeg skriver ikke at jeg lover eller andre fraser for moro skyld.)