Ugress?

Løvetannbarn er et sosialfaglig populærbegrep som brukes om barn og unge som klarer seg gjennom oppveksten på tross av nesten umulige oppvekstforhold. Dette er forhold med for eksempel rus, vold, omsorgssvikt og seksuelle overgrep.

For barn flest fører slike overgrep ofte til fysisk og psykisk uhelse og tunge sosiale problemer senere i livet, mens i underkant av hvert tredje barn med en umulig oppvekst klarer seg tilsynelatende relativt bra.

Begrepet henspiller på løvetannens evne til å sprenge seg gjennom asfalt, og på andre måter overleve og blomstre tross tilsynelatende umulige vekstvilkår. Jeg har som psykiatrisk pasient møtt noen løvetannbarn som har reist seg opp.

Løvetann som blomst, blir sett på som ugress. Det blir ofte barn med Asperger også. I en klasse, kan barna tas ut og kalles «problembarn» når de trenger tilrettelagt undervisning. Disse barna som bare så inderlig ønsker å blomstre – hver eneste dag. 

De vil ikke være et problem eller en utfordring. De vil slå ut i blomst og bli verdsatt som mennesker. De er stort sett ressurssterke og smarte og prøver å tilpasse seg samfunnet, smelte inn og vokse opp. Som ugress vokser problemene hvis personene ikke får tilpassede omgivelser. 

De er Løvetannbarn, uten å være utsatt for verken rus, vold, omsorgssvikt eller seksuelle overgrep. De er født annerledes og noen sliter derfor med å vokse (blomstre) i takt med sine jevngamle, holde tritt med det sosiale og kan overgå eller falle bak. Jeg gjentar, hver eneste dag.