asperger syndrom · tilleggsvansker

Humla suser

Du vet at det enda er sommer når kalenderen viser begynnelsen av august. Det er enda ikke skolestart. Men fellesferien er over og tiden begynner kanskje å løpe igjen. Tilbake sitter jeg og tar imot de som kommer tilbake fra jobb og kan si: Hei, jeg har overlevd.

blogg.jpg

Jeg har fotografert mens humla suste mellom rødkløver og blåklokker. Jeg har sett rosa og blått forene seg; altså mennesker som elsker hverandre. Av ren kjærlighet. Jeg tror det lages noen barn om sommeren og de fødes ni måneder senere. Jeg derimot lever i evig sølibat. Jeg snakker ikke så høyt om det, for det er et touchy tema. Noen med Asperger syndrom får barn, andre er flinke med barn selv om de ikke har egne og noen er barn i voksne kropper. Jeg tror kanskje jeg er flink med barn. Jeg arbeidet i barnehage som ungdoms og satt ved barnebordet i sommerselskap da jeg var ganske stor. Jeg lekte meg inn i voksenlivet som det barnet jeg enda var og var helt konge som forbilde.

blogg2

Det er ikke vært helt konge å ha feriemodus på avdelingen. Jeg lever livet mitt på sykehus, og sommer er en sårbar tid. Jeg erstatter ordet konge med kongle. Den kan jeg fotografere og derpå drømme om høst når trærne skifter farge. Jeg leker, som det barnlige sinnet jeg har. En del med Asperger virker yngre enn alder tilsier. Men ja -,høst, denne tida der noe dør (blomstrene blir avblomstret og trærne mister bladene osv.) og noe endelig begynner å leve igjen. Jeg snakker om legene som har vært i sommerdvale på ferie i fem uker og behandlingen fortsetter, på samme eller motstående side av fotballbanen. Vi er i team og kampen begynner midt i måneden august.

8 kommentarer om “Humla suser

  1. Jeg tenker at om høsten er det så fint i skogen. Masse bær og sopp. Og nydelige farger. Deilig å være ute, ikke for varmt. Lage noe godt når man kommer hjem. Lukten av kantareller i stekepannen. Og smaken av deilige bær, som de er eller på skiva. Jeg håper behandleren din snart er på plass, og at alle rutiner/hjelpere er tilbake fra sommerferie. Forstår at det er vanskelig med nye personer, som kommer og går, og du består. Nydelig bilde i dag.

    Likt av 1 person

  2. Høsten er litt forventningens tid, på en måte…. Og en litt stille tid, hvis vi dropper å tenke på «Tor med hammer’n» som fyker gjennom nattemørket. Det er nå vi kan sette oss stille ned, med stearinlys og samtaler om det meste… Jeg tror at du får det bra, nå når folk er tilbake på jobb og du kan sitte som «Kong(l)e på haugen» og forvente at noe skal skje! Og jeg håper at du får en virkelig fin høst, for det fortjener du<3
    Jeg gikk tur langs fjorden i dag, hørte på bølger som slo mot stranda, så på tre kråker som samla store røde nyper, -jeg visste ikke at de spiste sånt,- jeg så på skyformasjoner, kjente på lukta av litt sånn høstlig forråtnelse på en måte… det har vært så tørt, men nå har det regna en del… og som sagt, TOR med hammeren var ute i natt, han slo så høyt at jeg skvatt i senga… Jeg så på løv og blomster, tok bilder av gamle stubber i skogen,- for noe skal vi jo ta bilder av,- og du er kjempeflink til å ta bilder… Jeg gleder meg til ditt neste innlegg. Håper du får en fin kveld, blant folk du kjenner… Ha det godt, kjære deg!

    Likt av 1 person

  3. Overgangen fra en sesong til en annen er alltid litt rar synes jeg. Det skjer jo hvert eneste år, men allikvel føler jeg meg aldri forberedt på det. Jeg følte meg kasta inn i sommeren av våren, og nå vet jeg nesten ikke om jeg vil ta fatt på høsten selv om det er den fineste tiden i mitt hode. Nye rutiner, mer intensiv og oftere behandling, jeg er litt nervøs.

    Jeg synes du har så mange fine tanker om verden, om høst, om hva forandringer har å si for deg. Heier fortsatt på deg, stille heiing om det skulle bli for bråkete!

    Likt av 1 person

Legg igjen en kommentar