Detaljemedalje

Vi snakker ofte om baksiden av medaljen. Men forsiden av medaljen i tilstanden min, er detaljen! Det at jeg ser alt det lille og kan skape noe stort ut av et lite ord eller en figur, blomst eller kongle.

Hvordan de tingene som aldri har levd et liv, kan fanges og bli til i et øyeblikk som forteller noe, helt uten ord. Som handlinger uten ord, gir mening når man ikke SNAKKER samme språk. Det får jeg til.

Det kan være arabisk eller gresk, japansk eller koreansk. Et spedsbarnsskrik lyder likevel likt og har det til felles at det får oss voksne til å begynne å lete, søke, gjette, etter hva som er galt. Og sånn jobber man med mennesker på autismespekteret tror jeg.

Man kjemper for å prøve å forstå, fordi man ikke reagerer på samme måte selv og ikke kan realitere seg til tanke- og handlingsmønsteret. Sårbart prøver jeg å fortelle, opplyse og forklare. Takket være medaljens forside, glimter jeg til med noe som holde de nevrotypiske optimistiske. Jeg er ikke bare et tomt skall. Jeg har formidlingsevne over gjennomsnittet.

Jeg vil alltid være medmennesket deres, og du får se en vakker blomst på framsida, og jeg har noen sånne nettvenner, blomstrende, på samme spekter som meg. Vi deler en skjebne og skriver en sang.