Som sola i desember. #desemberfortellinger 1

Desember er måneden jeg ligger lavt og skinner modig, som sola i desember leker Betlehemstjerne midt på dagen, det er bare da den er oppe(gående). Den går tidlig ned for telling og vi teller dagene på kalenderen. Vi åpner ei luke. Ta meg med! Vi dropper å telle ned hele måneden, som om vi ikke holder ut. Vi teller bare til 24 og nissen kommer med på lasset. Så legger vi inn håndkle og de lilla dagene blir rosenrøde.

Jeg vil dele en historie, skrive en forskjell. Den spiller seg ut fra jeg var det lille barnet, barnet med håpet i magen. Jeg spiste julemat jeg ser langt etter nå. Det lukter pepperkaker, kjøpegalskap og juleribbe. Jeg var en del av dette, mens de store gikk på julebord og lille meg satt med pappa og pakket julepresenter. Jeg pakket inn en presang og skrev Til Storebror på pepperkakemann, en klistreetikett. God jul å smake, bake kake. Mamma står på kjøkkenet, jeg slikker bollen. Det er å lage julestemning, omfavne familien og verne om verdier.

Vi gikk rundt grøten, nei grøtbollen selvfølgelig, og gikk glipp av det vonde. I min oppvekst, fantes ikke det vonde til å ta og føle på. Det gikk oss hus forbi, akkurat som religion, da vi var oss fire – kjernefamilien og Gud (hvis han finnes) vet hvor lykkelig jeg var. Jeg kastet meg over skåla og lette etter mandelen, den farmor på besøk fikk. Hun var ikke på besøk mer. Men hun lever enda, farmor, i minnene mine. Hun hadde bursdag i desember, og ingen skal si meg at hun er død. De får ikke skrive det engang, selv om jeg tror mer på skrift og håndfaste bevis. Tomrommet fra farmor flytter jeg inn i boligene, hjemmene, husvarmen. Med min Asperger sjonglerer jeg mellom fantasi og virkelighet. Jeg vet forskjellen, jeg trenger bare å være i barnefantasien desembermåneden, det er så godt da, med grøt og smilende smørøye og sukker, kanel, ja alt.

Det er en sånn glad, søt tid med den lave sola, mørket, og derfor stearinlys i hver en krok hele døgnet. Jeg riktig gleder meg over sangene Home for Christmas og Driving Home for Christmas. Noe av jula, flytter inn på sykehus og sykehjem også, som jeg var riktig gammel og med farmor i veggene. Det er Maria Mena og det er Chris Rea. Det er bjelleklang og julebrus, eller gammeldags rød saft til risengrynsgrøten til nissen i fjøset. Det er nissen på lasset, og ingen jul uten #fortellinger. Jeg innleder nå, med å skrive at jeg deler noen gjennom måneden.