asperger syndrom · sosialt · tilleggsvansker

Eggende – når noen kommer til verden i sosiale medier

Mange vordende foreldre poster graviteten sin på Facebook og Instagram. Det twitres og «like-es». Men hvordan er det for oss med diagnose som gjør at vi ikke får barn? Kroppen min har blitt ødelagt av anoreksi og jeg har amenore.

Jeg kan derfor ikke få barn naturlig. Ikke forvent deg at jeg blir hoppende glad når jeg må scrolle meg gjennom statuser som viser meg min mangel, min «feil», mitt brudd mot idealet om å føde som kvinne.

I tillegg, er det vanskelig for meg å være voksen. Når jeg ikke klarer å ta ansvar for meg selv, er det uansvarlig for meg å bli forelder sånn jeg opplever verden min. Når noen poster at det er hele meningen med livet, skjønner jeg ikke hvorfor noen da bryr seg om meg som menneske, jeg som ikke kommer til å føde!? Du er med på å forplante idealet.

Du kan gjerne dele lykken din, det var ikke sånn ment, jeg vil bare si, vi som ikke er gravide og ikke kommer til å bli det, har også en plass og funksjon i samfunnet vårt med fullverdige liv, og vi føler på å ikke være bra nok når vi får statuser i nyhetsfeeden om at det kun er å få barn som gir livsverdi. Det burde ikke vært nødvendig å skrive dette innlegget, men det tror jeg dessverre det er. God fødsel!

Skjørt som et egg, ikke klekkeklar i det hele tatt. Likevel her, i denne brutale vinterverden. Modellen er laget av Nefer Kane.

7 kommentarer om “Eggende – når noen kommer til verden i sosiale medier

  1. Det er ingen selvfølge å bli gravid, Helene…Noen får barn, uten å ville ha…andre ønsker seg og får ikke..datteren min forkynte da hun var ca 10 år, at hun skulle IKKE ha barn… nå er hun 46 og har klart å la være å få barn…
    For oss som kunne blitt besteforeldre, har det ingen betydning… Hun er fornøyd og vi er fornøyd….
    Men at alt skal legges ut på sosiale medier, både ultralydbilder og fødsel, det har jeg liten sans for….

    Liker

  2. Jeg deler litt i forhold til bursdager eller et familiebilde i ny og ne. For meg så er det at jeg har barn det jeg er mest stolt av. Ikke fordi jeg har født eller fordi det er en sååå stor og viiktig bragd.

    For meg dreier det seg om at jeg ikke har fått til så mye annet jeg kan være stolt av. Jeg har ingen flott utdanning eller godt betalt jobb. Mamma er kanskje den «jobben» jeg føler jeg mestrer.

    Det er ikke alle som kan få barn, noen velger også å være barnløse. Det er ikke noen selvfølge at man kan eller vil ha barn heller.

    Jeg kjenner flere som ikke har barn. Det er verdens beste tanter i stedet. Jeg var tante i mange år før jeg ble mor selv. Syntes det var supert!

    Likt av 1 person

  3. Jeg tenker kanskje at for dem, så føles det ut som meningen i deres liv. Litt som at det ville føltes ut som meningen i mitt liv hvis jeg ga ut en bok, selv om jeg ikke synes andre som ikke ga ut bok er verdiløs.

    Men, jeg føler ofte på noe av det samme med andre ting. At jeg blir verdiløs fordi jeg mangler noe som gir alle andre mening (ikke nødvendigvis barn, men andre ting som gjør andre lykkelige men som jeg tror verden ikke vil la skje med meg).

    Likt av 1 person

  4. Jeg har sagt fra jeg var tenåringen at jeg ikke vil ha barn. Jeg har slitt psykisk og har tatt valget om å ikke få barn fordi jeg vet at jeg ville fått store problemer med å gi et barn den tryggheten et barn fortjener.
    Dette var lenge før jeg fikk Aspergers diagnosen, den fikk jeg for 5 år siden. Da forsto jeg også at den diagnosen i mitt tilfelle gjør at jeg til tider har nok med å ta vare på meg selv

    Likt av 1 person

    1. Jeg har tatt samme valg som deg. Og også før jeg fikk Aspergerdiagnosen som jeg fikk for tre år siden. Jeg klarer ikke ta vare på meg selv, og da blir det egoistisk å få et barn jeg kanskje ikke klarer å ta meg av – selv om jeg er glad i barn, leker, latter og omsorgsrollen. Jeg får heller prøve å være en omtenksom tante, god søster og en datter, og noen ganger får jeg ikke til det heller og det får være greit. Du er bra nok, og jeg skjønner valget ditt så godt.

      Liker

Legg igjen en kommentar