Fredagsfint #3

I dag skal jeg vise dere et nostalgisk produkt. Originalen, kom i 1982 og het Commodore 64. Jeg har fått den 36 år gamle datamaskinen som en miniutgave av en spillkonsoll du kobler rett til TV-en. Let the fun begin!

Det fulgte med 64 spill som eksisterte til den gamle spillmaskinen og en joystick full av glede. Det er det det handler om, det å leve, nemlig å finne igjen litt glede og håp og tro. Det trenger ikke være de store tingene.

Jeg kjente på den barnslige latteren min, lot den bli vekket, rulle ut av munnen, mens jeg satte meg ned med spillkonsollen og det liksom kriblet i magen og spredte seg ut i armen som et hjerteinfarkt. Så sterk er kjærligheten til livet, på godt og vondt. Ydmyk leker jeg med livet.

Jeg har egentlig aldri vært noen game-er, så dette er en nyvinning for meg! Broren min hadde Sega 8-bit på 90-tallet og jeg lånte den for å spille litt Sonic og Alex the Kid. Det var så moro med ekstraliv og digitale hamburgere. Du verden som man husker fra barndommen av! Jeg hadde jammen meg en glad barndom med storebror og moro.

Nå tar jeg med meg det gode fra 80- og 90- tallet, inn i en ny epoke. Mens verden beveger seg raskt fremover, stopper jeg opp litt i tiden og nyter den gammeldagse, en gang nyskapende grafikken her det ikke bare er Commodore som er flere og tretti år, det er vi to barna også. Jeg var lykkelig lekende foran skjermen og avbrøt nostalgien nå med å lage et topp oppdatert blogginnlegg. Sånn ser maskina ut.

Fra produktomtalen: It’s 1982 and a new home computer graces the scene. Out goes the silent black and white experience and in with 64KB of RAM, colour graphics, and synthesizer sound. Roll forward 35 years and kick nostalgia into overdrive with the release of THEC64 MINI. A tiny but perfectly formed officially licensed 50% scale replica of this much loved machine. Da gjenstår det å si:

Det er lov å lene seg litt tilbake når det er helg, så jeg spiller nok litt her i stua etter dagens plikter, inkludert den daglige bloggingen. Det er godt å kunne reflektere over tiden som er gått – nemlig erkjenne hvor takknemlig man er for livets ulike faser og hedre menneskene man har møtt – uten å målrettet forlate verken fortid eller framtid. Jeg er i begge deler, som jeg velger å kalle «nuet». Jeg griper det med begge hender.

Fredagsfint er en felles spalte med Marthe fra Livets rose. Hver fredag blogger vi om noe vi synes er fint. Det kan være alt fra hverdagsgleder til bok- og filmanmeldelser, tekster eller fotografier.