Det er der de oppbevarer medisinene. Det er der antipsykotiske injeksjoner lagres og tilberedes for så å stikkes inn i psykotiske pasienters skinke. Rett utenfor, i det rommet som ikke er innenfor men utenfor rommet innenfor rommet, pengene våre og bankkort, id-brikker og viktige papirer lagres.
Å være på sykehus, kan føles invaderende og nedverdigende, fordi man mister retten til å oppbevare og ta vare på sine egne verdigjenstander. Det som bekrefter hvem vi er, som legimitasjonen av et bankkort, låses omhyggelig inn.
Men noe ved dette er trygt. Jeg slipper å lete gjennom mitt eget kaos for å finne frem bankbrikka. Den er trygt forvart, i rommet utenfor der medisinene synger om (anti)psykose. Jeg kan bare knipse med fingrene og få den utlevert, deretter omhyggelig låst inn etter bruk. Jeg ser for meg tinnsoldater som vokter ved mine verdier om natta.
aspergerinformator.com 
Godt beskrevet, som alltid av deg. Selv skal jeg snart inn til undersøkelse, skal ta CT av hjertet mitt, på medisinsk avdeling på rikshospitalet den 29. d.m. Gruer meg vanvittig, for det blir slitsomt, med faste forut, reise, venteromsitting og det hele. Og ingen overnatting, og blir ikke innlagt av den grunn. Men må jo gjøres, så jeg får bite tennene godt sammen og få det overstått.
Å være innlagt på medisinsk er nok litt annerledes, det, enn sånn du beskriver, da må man ta vare på verdisakene selv, eller be om å få de innlåst. Er man i sådan tilstand at man ikke kan ta vare på verdisakene selv, antar jeg allikevel at noen låser de inn. Noen ganger hender det at enkelte ting kommer litt på avveie, i flytting mellom diverse avdelinger og sykehus.
Mine favoritt-tøfler ble på den måten borte en gang jeg var innlagt på medisinsk lokalt her, de var klemt inn under madrassen, men forsvant et eller annet sted i prosessen med overflytting fra sted til sted, og fra lokalsykehus til Drammens sykehus og tilbake igjen….. da jeg kom igjen, da, på Kongsberg sykehus, så fikk en lege seg en latter da han så hva slags sokker jeg da hadde på……!
Sokkene mine var blitt nokså svette, så de hadde jeg tatt av meg, og en sykepleier hadde kommet trekkende med blått overtrekkplastikk-dingser, sånne som vanligvis, da, blir brukt i operasjonssaler og liknende (pluss i enkelte museum o.l. verneverdige lokaler for å unngå å måtte vaske gulvene for ofte)….. 😀 Og utenpå der igjen, utenpåstøvler, dette var på vinterstid, og jeg var blitt sendt tilbake, fremdeles innlagt, med ambulansebuss.
NB: jeg fikk tøflene tilbake, sånn etterhvert. 🙂 🙂 ❤ Her også en fin sang, syns jeg, om sko.:https://www.youtube.com/watch?v=x9HixTbvKuA
LikerLikt av 1 person
Og her en sang til, om åpne landskap. Vet ikke om jeg trives så altfor godt i åpne landskap, men jeg setter pris på å ha utsikt, og det har jeg, fra verandaen min. Jeg har det best hjemme hos meg selv. ❤ https://www.youtube.com/watch?v=uuOUev9EgI8&t=3s
LikerLikt av 1 person
Reblogget dette på Ninnorskabloggen.
LikerLiker