asperger syndrom · sosialt · tilleggsvansker

Fuck deg og spørsmålstegna dine

Det er en sånn dag. En sånn dårlig dag. Kanskje ikke når jeg poster dette, men når jeg skriver det. For jeg skriver i affekt og deler en annen dag. En tom dag plotter jeg innlegget inn på. En dag som jeg vil fargelegge. Det ble tilfeldigvis 18. juni, cirka en uke etter jeg sitter her nå. Jeg fyller den, Autistic pride day, med fete bokstaver (og sommerfugler).

Jeg har akkurat ligget hysterisk på gulvet. Det gjør vondt. Jeg er vond. Jeg slår i gulvet. Jeg dunker hodet mitt i gulvet. Jeg har gjort noe feil. Jeg har mistet kontrollen. På meg selv. På tilværelsen. På maten. På livet. På alt. Fuck livet. (Jeg hater meg).

Og så står du på huk, litt over meg der jeg selv sitter som en liten ball. Og du spør meg. Du spør meg hva som skjedde. Om jeg forstår møtelederens intensjoner. Og jeg tenker, nei det gjør jeg ikke. Og så sier jeg: Jeg hater henne. Jeg hater alle. Jeg hater meg selv. Jeg hater at jeg ikke er normal.

Har du flere spørsmål?

Jeg har flere svar. I dag når jeg poster dette. Jeg vet det lignet meltdown og sammenbrudd. Utifra ingenting! Jeg vet at du ikke mente det vondt, og jeg satte pris på at du spurte. Faktisk. Men fasiten og svaret er det samme: Jeg hater at jeg ikke er normal, på sånne dager som man ønsker å passe inn, fungere og delta i verden.

Jeg er en pasient. Jeg er en datter, en søster, en tante. Jeg er en verdensborger, fra sammenbrudd til stolthet.

9 kommentarer om “Fuck deg og spørsmålstegna dine

  1. Fantastisk. Ikke for det at slike sammenbrudd er spesielt bra. Men fordi du skriver godt. Og fordi vi er mennesker alle sammen. Og med eller uten diagnoser, kjønn, alder og andre preferanser så har vi alle sammenbrudd i en eller annen grad. Noen tar det når de er alene, noen på butikken og noen legger lokk på ting til det virkelig renner over. Vi er mennesker med følelser. Både ansatte og pasienter og andre. Jeg heier på deg! Synes du er både reflektert og flott! Tok kurset du var med på her forleden og blir alltid like oppslukt i alle dine tekster! Og selvom mitt liv ser fint og flott ut og alt er «på skinner», sett utenifra, så er det ikke slik det er inni meg. Man kan fortsatt føle seg alene om sine tanker og følelser.. Og jeg finner mye trøst i å bli påminnet at det ikke bare jeg som får totalt ammenbrudd av «ingenting».

    Likt av 1 person

  2. Åhh, som jeg skulle ønske at du hadde sluppet dette med å bli målt opp mot eller måle deg selv opp mot det «normle», hva er egentlig normal? Jeg er mamma til en flott gutt, og jeg ønsker så veldig at han skal vokse opp til å tenke og føle fra sitt innerse at han er verdifull som han er, at han ikke trenger å strekke seg etter annet enn å ha det godt i sitt liv, og omgi seg med mennesker og aktivteter som får han til å føle og få bekreftet at hans liv og person er et godt sted å være. Det er alt for mange normale mennesker i verden, vær sjelden.

    Likt av 2 personer

  3. Det er helt ok å føle hva enn du føler, når enn du måtte føle det. Det er ingenting som ikke er lov når det kommer til det å føle ting. Følelser er det som gjør oss menneskelige, og følelser er det som gjør oss virkelige. Du er fantastisk, følelsene dine er fantastiske og jeg heier på deg! Alltid!

    Likt av 2 personer

  4. Jeg er så glad i deg, Helene. Du er alt du behøver å være, og mere til.
    Jeg vet at det kan gjøre vondt å ikke ha de samme mekanismene i hodet som det andre har. Og det er så umulig at det ikke skal finnes omveier man kan ta for å komme fram, uten at noen ber en om å holde seg til stien. Jeg håper du får bedre dager. Du har all grunn til å feire Autistic Pride, i hvert fall. Jeg flagger i hodet. I hodet kan vi pynte omveiene med flagg, så folk kan se at det slett ikke er farlig å bevege seg utenfor normalen.

    Likt av 2 personer

Legg igjen en kommentar