Sommerstille

Det har vært noen stillere uker på motorveien og på sykehusavdelingen, uten sammenligning for øvrig. Det som likevel er et faktum vi ikke kommer bortefra, er at ferietiden setter noen ting på vent – som behandlersamtaler eksempelvis.

Mens jeg venter, hører jeg humla surre, ventilasjonsanlegget suse og ringevikaren synge til radioen, som også er sommerlig i sitt innhold. Jeg hører noen diskutere sommerværet ivrig mens det knitrer tørt i gresset. Det låter, selv om det på kalenderen min viser: sommerstille. (- Og seks måneder til jul.)

Når behandlingsrelasjonene tar en pause, er det som om tiden stopper litt opp og jeg kjenner på et tomrom. Da er det ikke så lett å være pasient. Jeg blir urolig og en anelse angstpreget. Jeg fyller begeret (les kroppen min) med sommerlukter og inntrykk, slikker sola og nyter at det er ferie selv om jeg er på sykehus.

Jeg fotograferer sommertegn som eksempelvis søte, røde jordbær og lar lufta gå ut og inn av meg. Jeg er ømfintlig for lys og varme som denne sommeren tilbyr på høyt nivå og for uforutsigbarhet som oppstår med mange ferievikarer, som sykehuset i tråd med ferietiden har å by på. Likevel holder jeg ut denne sommeren også, lik et jordbær i tørken.