asperger syndrom · tilleggsvansker

Den som skriker høyest

Har du vært lærer for tretti trettenåringer? Da vet du at den som skriker høyest, blir sett når du febrilsk prøver å hysje hen ned. Du vet akkurat hva du hører, og det er enkelt for deg å vite hvordan du skal agere. De tause tenåringene derimot, er ikke like lett å få øye på når du har de høytsnakkende i øyekroken og de trekker i tøylene, beveger på reglene og lager huskestue.

Har du vært politi, patrulerende langs byens utesteder? Da vet du at det er vold og narkotika du slår ned på, og høye stemmer som lager leven. Den som skriker høyest, fyker øynene dine mot. Enten det er av glede, aggresjon eller bare rent fyllerør. Du hører uansett.

Har du vært lege på psykiatrisk, har du fattet vedtak for de som legges i belter. Det hører med til historien at pasientene har vært enten til fare for seg selv eller andre, og at det gjerne har skjedd med litt høye stemmer alt sammen. Når pasienten etterpå har sunket inn i sin egen depresjon og virker utad mer normal og uproblematisk, enkel og grei i oppførselen, hører du ikke lenger.

Er det ikke skummelt å tenke på? Vi hvisker i klasserom og sykehuskorridorer når vi forsøker å leve slik det forventes, mange av oss med diagnoser. Vi blir usynlige men fortsatt lidende, og kunne trengt en som spurte: Hvordan har du det, egentlig? Det er så lett å glemme, det man ikke hører. Har du vært…

Reklamer

3 kommentarer om “Den som skriker høyest

  1. Det som virkelig er skummelt er at de som hvisker _velger_ å ikke samarbeide med de som både _kan og vil_ skrike høyt. På den måten blir begge grupper stående alene i sin(e) kamp(er), istedenfor å stå sammen for å oppnå et felles mål. Dette vet selvfølgelig «fienden» å utnytte, og resultatet blir at de som skriker høyest, og som _i utgangspunktet_ hadde håpet på et samarbeid med de som hvisker, til slutt ikke gidder å kjempe for noen andre enn seg selv.

    Liker

  2. Da kan man huske forglem-meg-eien, en liten blå blomst. Akkurat forglemmegeien, den vet jeg ikke om det finnes noen sanger om, da. Moren min hun har malt noen kopper (porselenmaling) med skåler til meg, med forglem-meg-ei-blomster som motiver. Vel, det måtte undersøkes om det fantes noen sanger om forglem-meg-ei, og jammen fant jeg denne frekkisen av en sang…. https://www.youtube.com/watch?v=p2zy4rOxupw Og selv om altså forglem-meg-eien er en liten og unnselig blomst, så både finnes den og synes den.Og du synes heldigvis godt også, og du synes veldig godt i de tingene du skriver om. Og både usynlige og synlige er verdt akkurat like mye! Du skinner, du Helene. ❤

    Likt av 1 person

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s