Love you too

Jeg er veldig glad i mennesker, samtidig som det kan være vanskelig for meg å bevare en relasjon over tid. Jeg har ikke tid til å bli forelska før det kanskje oppstår noe vanskelig og jeg trekker meg tilbake eller blir avvist. Fordi jeg kan være litt pågående og opphøyende med store forventninger, kan jeg bli lettere å avvise enn å elske også. Skoen trykker hos oss begge. Jeg setter jo noen mennesker høyere enn andre, og de som blir slike opphøyede vesener kan synes det er vanskelig. Hvordan leve opp til og innfri? Jeg har ikke spurt dem, så dette er en antakelse.

Når det er jeg som trekker meg unna, er det gjerne fordi jeg har følt meg avvist uten å egentlig ha vært det. Eller rettere sagt, jeg har ikke følt meg elsket. Det er vanskelig å få til forhold der begge elsker hverandre for meg. Jeg tror det handler om balanse, at jeg veier alle ord så nøyaktig og omstendelig og tolker både bokstavlig og billedlig, slik at virkeligheten blir vridd og vrang og vanskelig å forholde seg til. Men jeg egentlig bare ønsker han skal si:

I love you too!