asperger syndrom · sosialt · tilleggsvansker

En øvelse i ensomhet

Tidlig krøkes. Det å være et barn som ikke har venner. Det å tro verden faller sammen hvis man ikke er populær. Det å se at andre får nye venner, i stedet for en selv. Når noen ber deg om å få tilbake halvdelen av bestevennsmykket.

Det å ikke bli inivitert. Det å aldri være på en hjemme-alene-fest. Men alt dette har gjort meg sterk i meg selv. Eller sterk svak om du vil. Altså kunne håndtere det å være alene, ikke ha kjæreste, ikke ha venner på besøk, og likevel ikke føle seg alene. For jeg har et kreativt sinn som tar meg med på reiser i fantasien og drømmer i natten.

Jeg er høyt oppe og langt nede. Alt skjer inni meg, spiller seg ut. Et romantisk drama, oppdiktet og konstruert. Som en kinofilm, kanksje til terningkast fem med Hugh Grant. Jeg ser for meg overskriften som en filmomtale i Dagbladet. Jeg smiler. Jeg kan dette så godt, min egen historie og øvelse i ensomhet!

4 kommentarer om “En øvelse i ensomhet

  1. Elsker at du tar opp dette. Jeg har alltid vært alene, men aldri følt meg ensom. Det gjør at jeg føler meg sterk oppi all usikkerheten og angsten. Mine beste dager er dagene når jeg vet jeg skal være alene. Angsten forsvinner litt og livet føles lettere.

    Likt av 1 person

Legg igjen en kommentar til Marit Stokka Avbryt svar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s