Bry seg katten og andre historier

Når vi aspergere snakker sammen, ler vi av og til av oss selv. Vi synes det kan være komisk når vi har misforstått noe eller tolket helt bokstavlig noe som var ment som et symbol. Det ene eksempelet vi kom med, var kryss i taket.

Da jeg var fem år, sa barnehagetanten Sylvi at hvis alle på førskolen gjorde leksen sin en dag, ville hun sette et kryss i taket. Fra den dagen så jeg for meg et tak med et rødt kryss i. Hun ville jo egentlig bare si at det ville vært en sensasjon om alle klarte det.

Det samme eksempelet, kjente en venn av meg med Asperger igjen. Ikke fra han var fem år, men nå. Og jeg husker det også nå. Og ser kryss hver gang noen sier metaforen/uttrykket. Jeg er 34 år og ser en gjeng seksåringer rundt et bord, under et kryss jeg lurer på om vil ramle ned i hodet på dem.

Andre uttrykk jeg har gått fem på, er sengehest. Da jeg var liten, skulle pappa gi meg en sengehest. Men den var jo bare en planke! Mamma reddet situasjonen med å sy stofftrekk på «kroppen», lage hode, hale og man.

Når noen sier at de bryr seg katten, mener de at de ikke bryr seg og ikke kunne brydd seg mindre. Jeg ser for meg en katt, kanskje en som blir vanskjøttet og plassert hos dyrebeskyttelsen, der respekten for individet gjenopprettes. Så mye tenker jeg, og bryr jeg meg, om det folk sier.