asperger syndrom · tilleggsvansker

Sykt stresset

Gjør yoga da vel, eller tenk positivt! Det er mange råd, gjerne med utropstegn etter. Det er jo bare å ta seg sammen (!), det er ikke noe stress.

Ok, men JEG stresser inni meg fordi jeg er så utrolig redd og det gjør meg sårbar og utsatt for både angst, depresjoner og andre psykiske vansker.

Når det eskalerer slik for et menneske, kan det være vanskelig å tenke positivt, løfte blikket opp og se fremover. Fremtiden innebærer forventninger til meg, og det igjen gjør meg stresset. Skjønner du tegningen, som bare består av en lang lang rekke detaljer som jeg blir vippet av pinnen av?

Velkommen til tankekjøret mitt. Velkommen til et innlegg der jeg prøver å samle meg så andre kan forstå. Jeg begynner med å redigere et bilde, mens høsten blir til vinter og vi snart har årets mørkeste dag. Det er fortsatt noen farger igjen på trærne, men alt er skjørt som glass. Det kan gå i stykker, eller fryse til is. Jeg føler meg utfryst av meg selv.

syktstressetBLOGG

Jeg finner nemlig ikke plass til meg i egen kropp. Det ender opp i et kaos kalt alvorlig anoreksia nevrose. Og kanskje er det så komplisert, bare fordi jeg har et behov for å være lett og nettopp problemfri. Og så begynner jeg å uroe meg for at jeg kjeder deg med tankekjøret mitt, fordi det er tanker som går i reprise, som en dårlig såpeopera, og så, så blir jeg litt lei meg for at Hotell Cæsar er slutt fordi jeg har to forskjellige venner som er glad i serien og jeg lurer på om det er min skyld at serien etterhvert fikk for dårlige seertall. JEG var jo en av de som IKKE så på.

jeg skal komme på sporet igjen. Aspergerstress kaller jeg det, alle disse bekymringene i en sårbar drakt, et skjørt overlevelsesskall, kanskje ei maske. Jeg setter opp et smil som om jeg skulle gå julebukk, men kommer på at det er litt tidlig. Det er jo bare andre desember. Men jeg engster meg for julen også. For at jeg ikke skal få kjøpt inn alle gavene, sagt hvor glad jeg er i menneskene rundt meg og rett og slett klart å ta vare på selv nok til å kunne feire en bursdag til på nyåret. Det er en risiko å leve med diagnoser. Man er mer sårbar for så mye.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s