sosialt

Hallaisen

Jeg er hun derre bloggeren Aspergerinformator. Hun som sjelden sier hei til leserne når hun skriver. Fordi jeg glemmer at vi snakker sammen. At det er en dialog. Jeg er så opptatt av å formidle en stemning, situasjon, følelse, holdning. Ja, you name it. Også kommer jeg liksom litt til kort i sånne samtaler. Jeg skriver bedre monolog enn jeg småsnakker.

Innlegget begynner ikke med «hei, fine folk.» Selv om jeg definitivt synes mange er veldig fine. Det bare faller meg ikke naturlig å innlede innleggene på den måten. Men når jeg leser det hos andre, føler jeg meg jo litt inkludert. Men jeg er da rask med å tenke: det var ikke til meg. Og det vil jeg ikke dere skal tenke. Alle mine innlegg er til alle sammen.

Jeg har lest litt blogger de siste dagene. Det inspirerer meg at andre også jobber med seg selv og lar meg få ta del i det. Mitt viktigste argument for å ikke forsvinne fra sosiale medier, er bloggen min. Det å dele den så flere kan lese. Ikke det at min blogg er noe så unikt fint, men fordi jeg også er en stemme i samfunnet. Det handler om at det er plass til noe som er annerledes. Noe som ikke er A4. Og langt i fra perfekt.

Når jeg har lest blogger, har jeg tenkt at jeg vil kommentere, vise at jeg er her. At jeg «fine folk» finnes. Men så har jeg sett at på innlegget til for eksempel Sophie Elise er det 547 kommentarer eller noe sånt, og da kjenner jeg meg ikke så viktig likevel. Antakelig blir jeg ikke lest engang. Så hvorfor sier disse bloggerne hei til meg også?

Jeg avslutter nå, med å ønske leserne mine en god søndag ettermiddag og kveld. God søndag ettermiddag og kveld. Fordi dette innlegget reflekterer over min rolle overfor dere. Det at dette blir lest, betyr at jeg er et menneske: Hun derre Aspergeriformator! Og jeg er glad i henne. Glad i meg selv. Fordi jeg synes det er flott med mennesker som ikke gir opp. Jeg kjemper meg gjennom dagene, og blogger hver dag – selv om jeg aldri, aldri, aldri kommer til å få 547 kommentarer.

16 kommentarer om “Hallaisen

  1. Du burde fått dobbel så mange kommentarer som f eks Sophie Elise. For det du skriver om er jo viktig og ærlig sammenliknet med mye annet. Men så er det sånn at det ekte og nære får mindre oppmerksomhet enn det sensasjonelle og hysteriske. Og sånn vil det nok alltid være. Men hang in there. Vi er mange som leser bloggen din! Fra et fint menneske til et annet!

    Likt av 1 person

  2. Jeg leser bloggen din med interesse hver eneste dag men jeg er ikke så flink til å kommentere! Men det skal du vite Helene, din blogg er viktig og interessant for så mange! Takk for at du deler!

    Likt av 1 person

  3. Jeg er og en som er leser av bloggen din, den eneste som blir lest regelmessig, mange ganger uten kommentarer, men noen ganger ett ❤️.
    En fin søndag fortsatt til deg fine Helene. ❤️

    Likt av 1 person

  4. Kjære Helene! I meg vekker du ofte tanker, følelser og refleksjoner fremfor trangen til å respondere. Du gir meg som leser en kunnskapskaramell som jeg bruker lang tid på. Din formidling er viktig og lærerik. Tusen takk💕

    Likt av 1 person

  5. Leser ofte. Kommenterer aldri. Før nå.
    Antall kommentarer sier ingen ting om hvor viktig din stemme er og hvilken innsikt du gir andre med å bare være deg. Du er viktig. Det du skriver er viktig. Du har innsikt og en formidlingsevne som er av de sjeldne. Klok, dyktig og ett spennende menneske å bli kjent med igjennom din stemme i bloggen. Takk.

    Likt av 1 person

  6. tusen takk for de kloke og fine tankene jeg fikk lese.
    Du får så godt frem hvordan det er å være deg. Sannelig tror jeg heller ikke du er alene om å ha det slik, det tror jeg når jeg ser hva mange av mine venner på Facebook ‘snakker fritt’. Takk for det du forteller meg og oss andre. !

    Likt av 1 person

  7. Hvis du av og til trenger en bekreftelse på bloggen din, så ta en titt på antall følgere, – det betyr mer enn antall kommentarer. Hilsen en som alltid leser!

    Likt av 1 person

Legg igjen en kommentar