Mange med autismespekterdiagnose har noe vi kaller for stimming. Det jeg registrerer jeg gjør oftest, er å rugge kroppen min frem og tilbake mens jeg sitter som en ball på gulvet eller klemmer på tomlene mine. Men jeg stimulerer meg også med musikk. Da hører jeg på i full guffe i headset og går inn i rytmen mens verden rundt viskes ut.
Lyder det kjent? Nyte rytmen, elske melodien, kjenne på ordene, trykke de sammen, lære meg linjene. Når jeg bruker musikk på den måten, er jeg avhengig av repetisjon. Jeg vil høre om og om igjen.
Bevege, vugge, smile – først tilbaketrukket, inne i selvet, deretter utad. Det blir en selfie – her og nå. Selfier handler om samhold, det å søke kontakt med andre.
