anoreksia nevrosa · Funksjonsnivå · Hverdag · tilleggsvansker

Feste blikket fast

Det er mandag. Jeg har vært hos fastlegen. Jeg har sittet fjellstøtt og sagt det går greit, på en måte. Og så er uka for fullt i gang, helt på ekte. Det er ekte følelser og ekte mennesker og ekte relasjoner. Ikke bare i hodet mitt dette. Som når jeg ligger i sengen og fantaserer om alt som skal skje.

Det er katastrofetanker og ville, vakre, store drømmer. Og jeg våkner og innser: livet er for kort til å ikke forsøke å leve. Jeg mener ikke at jeg kan velge meg et godt (friskt) liv, men at jeg kan velge å leve godt med sånn situasjonen er. Med å stille opp hos fastlegen og få hjelp til å ikke dø av anoreksien. Så jeg satte blikket i legen min og gikk gjennom ukens status.

Status er at jeg ikke kan gå så mye. De lange turene mine ble inndratt for snart to uker siden. Det gjør vondt, men jeg forstår. Eller prøver å forstå. Jeg slåss mot demonene inni meg. De vinner, hvis jeg ikke hører på hjelperne mine. Jeg prøver å høre, men er bedre til å se detaljer. Derfor ser jeg på tallene, og prøver å forsone meg med dem. Jeg setter blikket fast. Dagens visitt er unnagjort.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s