asperger syndrom · tilleggsvansker

Å leve i nuet som et problem

Jeg tar ofte en dag av gangen. Noen ganger mindre enn det også. Problemet med det, er ifølge Peder Kjos (fritt sitert fra serien til Else Kåss Furuseth), at hvis man lever her og nå gjør man aldri noe for å få det bedre i fremtiden. Det vil jeg gjøre noe med. Jeg vil ta valg som innebærer og tyder på at jeg har noe å leve for også om en uke, om et år, om fem år.

Det betyr ikke at jeg kommer til å gape over alt på en gang, men at jeg ikke lukker dørene totalt for at det kommer en dag etter i morgen også. At jeg ikke gjør meg blind og velger bort muligheter jeg kunne sett og satt pris på. Om en måned, et halvår, et tiår. Jeg sørger for å utvikle meg og å være i en prosess.

En lege sa til meg en gang i 2007/2008 at jeg skulle gi livet en sjanse på ti år. Hvis det fortsatt var dritt, kunne jeg heller trekke meg ut av livet da. La selvmordstankene ta en pause, for så å ha de tilgjengelige hvis det var dritt. Jeg fortalte en annen lege dette utsagnet da tiden var brukt opp. Han sa helt korrekt at: Men jeg hadde jo ikke gjort det, jeg hadde ikke gitt livet en sjanse.

Så nå gir jeg livet en sjanse. Jeg har levd et halvår uten å være like suicidal som jeg var, med en liten luke og åpning for at jeg skal leve litt til. Følelsene og impulsene er fortsatt farlige for meg, men jeg klamrer meg samtidig til å følge behandlingen som er et sikkerhetsnett for at jeg ikke skal forkomme – i en foreløpig ikke-tidsbegrenset fremtid. Illustrasjon: blåKLOKKE.

Reklamer

En kommentar om “Å leve i nuet som et problem

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s