Det er hverdager nå, og jeg feirer hverdagen. Med å fortelle litt om nettopp hverdagen. Disse små holdepunktene, som en tur på formiddagen og en tur på ettermiddagen og rognebær i fokusfeltet.
Jeg har tatt på jakke og lue. Psykiateren spurte meg i sommer, da han ikke skjønte noe av lua. Det var jo sommer. Men for meg, er det ofte kaldt. Og når jeg fryser, blir jeg sårbar for alt rundt meg føler jeg. Jeg blir liksom så naken. Og nå, nå er det faktisk høst og Spotify synger om vinter, jeg har begynt å høre julemusikk i ny og ne.
Når vi går turer, snakker vi litt om naturen rundt oss. I det siste, har vi oppdaget mye rognebær, som betyr at det blir en hard vinter med mye snø om ordtaket stemmer. Jeg vet ikke helt hva jeg tenker om vinteren i går. Jeg er litt redd for å bli passiv siden personalet ikke er så glade i å gå ute i dårlig føre. Jeg er føre var, og har broddene klar.
Det er enda noen måneder høst, med sterke farger og eksplosjoner på trærne. Jeg gleder meg til å forevige med kameraet mitt. Jeg er fortsatt fornøyd med mitt Canon R og er spent på et par oppdrag jeg har tatt på meg i høst. Jeg skal fotografere et kontor og dekke en konferanse. Hvis ledsagerne mine (personalet) kan stille utover ordinær arbeidstid. Jeg krysser fingrene og knipser med den ene.
Jeg er så glad i høsten. Frisk luft, fine sopp og bærturer. Deilig å være ute. Har også lagt merke til alle rognebærene, og håper ordtaket ikke stemmer. Vil gjerne ha en vinter uten alt for mye snø. Men broddene er alltid med på tur vinterstid. Så fint å høre at du er fornøyd med kameraet ditt. Det er så viktig. Med ønsker om en så god kveld videre som du kan ha.
LikerLikt av 1 person
Tusen takk og gode ønsker til deg også!
LikerLiker