samfunn

Ærlig talt, en stemme til Dyrebeskyttelsen

Innlegget inneholder sponsorat t-skjorte til illustrasjon/bilder.

Hadde lokalvalget dreiet som om dyr, hadde stemmen min gått til Dyrebeskyttelsen. Definitivt. Men folk flest, virker mer opptatt av bompenger. Det snakkes om regjeringskrise. Jeg holder pusten, redd for å si min mening. Redd for å ta for lett på folks hverdagsproblemer, fordi hverdagen min er ganske annerledes.

Jeg henvender meg til Dyrebeskyttelsen, som passer på at dyra blir behandlet med respekt. Det er flere hjemløse dyr denne sommeren enn noen gang tidligere. Jeg kjenner jeg blir usikker og redd, på dyras vegne. Dyrebeskyttelsen kan fortelle om en klar negativ trend.

Jeg vet ikke hvilket parti, som kan få oss mennesker på rett spor. Til å ta ansvar for dyra. Til å elske og respektere dem på samme måte som vi tar oss av mennesker som ikke kan ta vare på seg selv. Dyrenes liv, er mye basert på oss. Vi avler dem, for så å svikte. Heldigvis ikke alle, men nok til at det er et problem. Folk tar for lett på dyra våre. Kjenner ikke ansvaret. Reiser fra dem for så å aldri komme tilbake.

Ærlig talt, der går grensen for selvopptatthet. Det å bare ville ha dyra når de passer inn i agendaen vår. Et dyr krever og forventer noe mer av oss menneskene. Noe vi har makt til å gi eller frata dem. Vår kjærlighet, vår omsorg, vårt ansvar. Jeg er brennende opptatt av dyrevelferd, selv om jeg ikke er noen aktivist. Jeg har bare et godt forhold til dyra. Hunder får hjertet mitt til å slå. Så lenge skuta kan gå, så lenge hjartet kan slå.

Her er jeg, og ønsker meg å bli hundeeier igjen. For jeg, jeg vil binde meg for livet ut. Det å bety noe for et individ. Det er viktig for meg. Det burde være viktig for alle som skaffer seg dyr. Tenk deg om to ganger, hvis det ikke er det du egentlig vil.

Imens jeg venter på en livssituasjon der jeg kan være hundeeier, følger jeg ivrig med i Dyrebeskyttelsens arbeid. Jeg kan tipse om å løpe for dem, i Oslo Maraton 21. september. For de dyra som blir avlet for mye på utseende, og ikke funksjon og velvære. De som ikke kan puste problemfritt, og derpå ikke løpe, fordi de er avlet opp feil, på oss menneskers premisser for utseende. Påmelding her!

Gjentar; hvis valget var om dyr.

En kommentar om “Ærlig talt, en stemme til Dyrebeskyttelsen

Legg igjen en kommentar